Vinterbever ....

Beverfotografering er kanskje ikke det de fleste forbinder med kald nordisk januar, men til tross for at denne vår største gnager sørger for å lagre masse mat i hytta si på høsten, går den ikke av veien for å ta seg ut i vinterlandskapet for å supplere den gamle kvisten som den sikkert blir lei av etterhvert. Slik var det med denne karen som jeg kom over på min tur ute i dag. Til tross for at det var 5 minusgrader var ikke alt vannet frosset til, og beveren er kar om å gnage seg hull i isen for å komme opp og forsyne seg av friske greiner til tross for at det ligger en del snø langs bredden. Ei bjørk som hang utover elva ble lettet for noen greiner mens jeg var i beverens selskap, -- etter ei stund forsvant den ned i et hull i isen og tok seg sikkert inn i hytta igjen. Artig møte med lav vintersol imot , - - den holdt ikke på lenge før istappene i værhårene ble ubehagelig store og tunge ...

Her iser det godt i barten etter få minutter på land.....

 

Lengre nede i vassdraget holder noen familier med sangsvaner til, også de på søk etter kjært tiltrengte kalorier for å holde kropstemperaturen oppe i disse kaldeste dagene av den nordiske vinteren. Etter en periode med rundt -20 °C synes de sikkert at -5 er å foretrekke, det koster liksom litt mindre å holde varmen da ...

 

 

Da den senere tids mye omtalte naturaktiviteten "naking" har fått mye plass i media, er heller ikke sangsvanene spesielt blyge av seg med folk tilstede ......

 

Ønsker dere alle ei fin vinterfotouke, og takk for at du tar turen innom og kanskje legger igjen noen ord ....



Godt nytt år !

... litt seint ute med nyttårshilsen her fra Trøndelag, men kombinasjonen av hektisk oppstart av nytt år, og dårlig fotovær får ta skylden for dette ...
Året ble innledet med plussgrader og mye vind, ideelt når man skal jobbe inne på skolen og samtidig lese fysikk i studier, men det er liksom ikke det man vil ha ut av en normalt kald og fotoinnbydene januarmåned ....   Men slik ble det helt fram til de første 10 dagene var unnagjort, - da ble det slik det skal være, 5 til 10 minusgrader, ikke en sky - og frosten setter seg i barten etter få minutter ute, sånn skal det være å være naturfotograf i Norge midtvinters.
Studiesamlingen gav meg en forelesningsfri periode midt på dagen denne uka, og jeg benyttet sjansen til å fjerne meg fra kvantefysikken og oppsøke den "virkelige" naturen, - et besøk ved sjøen denne kalde dagen på Helgelandskysten hvor solen ennå ikke har kommet seg fri fra fjellene som omkranser fjorden, - men lyset er der - godt nok til å fange noen av naturens fascinerende øyeblikk som du kan være så heldig å få overvære om du er tålmodig nok og vet å satse på de riktige hestene ved valg av utfartssted. Etter noen timer ute var jeg i ferd med å avslutte dagen da jeg oppsøkte et område nær fjorden hvor jeg ble oppmerksom på noe som foregikk ute i vannet, det minnet meg litt om opplevelsen som jeg beskrev i et innlegg tidligere hvor jeg ble vitne til en steinkobbeparring, - men dette var da ingen sel ???
Nei da, det viste seg å være en oter som dykket og kom opp med både krabber og kråkeboller som den fortærte ute i vannet på klassisk otervis, svømmende på ryggen. Avstanden var stor og bildene er ikke egnet for publisering, men med ett kom oteren opp og la på svøm inn mot land, - det ante meg at nå var et større bytte tatt. Og ganske riktig, - den kom svømmende inn med ei flyndre den hadde tatt. Jeg lot den i ro og mak ta flyndra inn på land før jeg i dekke av noen store steiner fikk posisjonert meg slik at jeg kunne åle meg innpå min fiskende kamerat. Vel fremme ved steinene fikk jeg et gløtt av ham, - godt igang med å fortære fangsten - avstanden var bare 10-15 meter og med 600 mm og 1,4x extender var jeg mer en nært nok for å si det sånn. Jeg fikk etterhvert lirket av extenderen bak steinene for å optimalisere ytelsen til 600-millimeteren. Oteren var nok oppmerksom på at jeg var i nærheten, men den været ingen fare forbundet med ei Svalbarskinnlue og en snurrebart som lurte bak steinene. De 20-25 minuttene den brukte på å fortære denne flyndra fikk jeg oppleve sammen med ham - opplevelse for meg, - en nødvendighet for den, - og synd for flyndra .... - men det er akkurat slik det skal være, -flyndra tapte det evolusjonære kappløpet denne gangen .... jeg og oteren vant hver vår seier ...

Som et høflig takk for laget, løftet han halen og og tegnet en vannskulptur for meg, - hundredeler av et sekund etterpå var dette bare en forsvinnende haletipp og noen løsrevne vanndråper, - alle spor etter vårt møte var borte - for godt..... Takker deg for en uforglemmelig halvtime på Helgelandskysten i vintersolas fravær.. - men flott det var du, - og jeg vet at du vet det selv også, slik du arrogant bare registrerte og godtok mitt nærvær, - du ofret meg bare et blikk de gangene jeg plystret på deg for å få deg til å se inn i kameraet, - det var akkurat slik jeg ville møte oteren - uforstyrret og beregnende, jeg var ingen trussel for deg. Havørna som kretset over oss på god avstand derimot, den skal du ikke stole på - evolusjonen krever sitt og gir ditto ..........

Takk også til deg som kikker innom denne sene nyttårsberetning fra Trøndelag og Helgeland, - ønsker dere alle et riktig så godt fotoår i 2013 !!   

Jeg synes i alle fall jeg fikk en god start .............

God Jul !

Sola har rukket å snu, dommedag kom ikke, og alt ser ut til å være ved det vanlige, slik vi vel egentlig også hadde forventet. Ser at noen spekulerer i dommedag i år 4500, da Outlook-kalenderen slutter. Enn så lenge får vi nyte juledagene som kommer, kaldt og fint er det, - en tur ut denne lille julaften fikk jeg innvilget oppi julesjauen. Lav sol og minus 10 °C satte et fint punktum for turen ute. Så da gjenstår bare pynting av tre, spising av lutefisk og tenke gjennom om alle er husket på med hilsninger og det som dyrere er.
Med disse bildene vil jeg hilse til alle mine naturfotovenner og bloggkikkere som ser innom med jevne mellomrom;

Ei god og fredfull jul sammen med de nærmeste,

og et godt og givende nytt fotoår i 2013 !

 

 

Tatt med 600 mm + 1,4 extender rett mot sola

 

Skarvene var ikke veldig aktive i dag i den sterke vinden og kulden

Takk for at du tok turen innom i julestria, nyt fridagene og kos deg !

 

Arktis har festet jerngrepet ....

... om store deler av Norge i starten av desember i år. Rekordlave målinger over det meste av landet, ikke temperaturmessige bunnrekorder, men jevnt kaldt over en lang periode. Flotte dager og netter hvor kvikksølvet holder seg langt unna nullstreken, gjør den nordiske naturen til nettopp det, - nordisk. Det er slik det skal være her oppunder Nordpolen nå på den mørkeste tida av året, - så selv om sola er fremme noen få timer hver dag her sør for polarsirkelen, så er det fint liten effekt i de strålene den sender mot oss, - lite varme men litt lys i det minste.
Innimellom forberedelser til siste eksamen før jul, tok jeg meg tid 3-4 timer til å komme meg ut for å se etter noen av de kunstverkene som moder jord skaper når temperaturene er lave og vannet blir til is, eller i det minste lager litt forstrøyk i møtet mellom kald luft og varmere vann. Ganske fascinerende dette vannet som kan opptre i alle tre faser rundt 0 grader celsius, - damp her, flytende der og knallhard is på samme tid. I dag var det mellom -12 og -16 °C der hvor disse bildene er tatt. Isbildene er hjulpet frem med en macroblits da lyset var svært så sparsomt i fossen min på slutten av "lysdagen".....

At the end of the line ...

 

... you may find the horizon ....

... crystal clear ...

 

 

 

... or feather like...

 

 

 

 ... at the end ....

 

 

.. of the line ...

 

 

Takk for at du tok turen innom igjen, med eller uten kommentar ......

 

Ønsker dere alle ei riktig fin og kald desemberuke med mange gode motiver på brikken ....



Så fikk jeg oppleve dette også ......

Det er travle dager med jobb, studier og forberedelse til 4 eksamener i løpet av 14 dager nå, men i dag var jeg bare nødt til å komme meg ut i godværet, - det er bare helgene som duger for fotografering nå omdagen, - mørkt når man sykler på jobb og mørkt når man kommer hjem - svart november med andre ord.
En tur ut mot havet for å se etter havørna var planen for dagen, men dagen gav en annen fangst enn det jeg så for meg da jeg la i vei med et par dypfryste makreller for å friste ørna med. På tur ut kom jeg over tre steinkobber som tydeligvis var i full gang med en parringslek som i alle fall jeg aldri har opplevd maken til. Aktiviteten pågikk over en time mens jeg observerte dem, og de var ikke ferdige da jeg forlot dem. Lav sol rett imot gav fint spill i vannet, men selvsagt lite detaljer i selkroppenes tegninger.
Steinkobbene kan foreta parring allerede en måned etter at en unge er født midt på sommeren, men parring kan også skje hele høsten utover, - nå er det bare en måned til jul og de var fortsatt full av motivasjon for å frembringe nye generasjoner. Parringen hos steinkobben kan være så sesongubestemt p.g.a. at den i likhet med f.eks. rådyret kan ha en forsinkelse i forsterutviklingen slik at ungene kommer til i en næringsmessig gunstig periode.
Jeg har møtt steinkobbe og andre seler mange ganger, men aldri tidligere har jeg fått være vitne til et lignende skue ....

 

De holdt meg under oppsikt hele tiden, selv om jeg var på god avstand ....

 

 

Avslutningen med de to som fant hverandre denne lørdagen var av det romantiske slaget.

De virket fornøyde med hva de hadde fått utrettet et par fine formiddagstimer en måned før jul ...

 



Håper dere har fine fotodager utover førjulsvinteren alle dere som kikker innom, skjønt vinter er det vel knapt ennå, - selv om den ble annonsert her tidligere.

God helg til dere alle, og takk for besøk og kommentarer !

Er det vinteren som banker på nå ......

Noen dager med væromslag har forvandlet den svarte og våte høsten til en tidlig vinter i Namdalen, - minusgrader og tilhørende nedbør som snø har lagt et mykt teppe over det midtnorske landskapet. En søndag med sol på værmeldinga kunne gi anledning for å teste den nye 600 millimeteren som endelig har kommet i hus, - ut for å ta noen testbilder og finne ut om det er behov for mikrojusteringer av noe slag. Noen kjente lokaliteter ble besøkt, og på menyen i dag ble det både elg, sidensvans og ekorn, en del av bildene i motlys, og sågar sidensvansene gjennom ei glassrute i tillegg, akkurat det legger en demper på skarpheten, men ekornbildene bekrefter vel ar det ikke er store justeringer som må gjøres.
Så gjenstår det å se om vinteren har tatt grep, eller om det bare er et forvarsel på det som skal komme, - for min del må snøen gjerne bli liggende, - beksvarte og våte høstkvelder er en dårlig erstatning for hvitt og lyst landskap og noen friske minusgrader ..........

 

Tåka lå ennå ganske tjukk på morgenen da jeg kom over denne elgkua og kalven hennes som lå og slappet av under hvert sitt tre. De var rolige og gjorde ikke tegn til å ville forlate sengeplassen sin under mitt nærvær ....

 

Etter ei melding fra Jacob om at hagen var full av sidensvans, stakk jeg like godt innom for en kaffekopp og sjokoladekake etter at oppdraget ute var fullført .... - og jo da, sidensvansene var der de. Bildene er tatt gjennom glassruta og det gir ikke optimal "skjerpa", men flotte fugler er det utvilsomt ...

 

 

Ekornene som jeg har besøkt tidligere hos Torbjørn og Grete ble siste prøvestein for objektivet denne dagen, litt hardt lys var det, men den ivrige krabaten underholdt med sanking av vintermaten og brydde seg ikke så mye om det var optimalt fotolys eller ikke .....

 





Måtte vinteren bringe mange gode fotoopplevelser som kan gi inspirasjon til kreativiteten, og avkobling fra en til tider travel hverdag....

Ha ei fin fotouke alle dere som kikker innom og legger igjen noen ord, og takk for besøket....