søndag 27. januar 2013

Vinterbever ....

Beverfotografering er kanskje ikke det de fleste forbinder med kald nordisk januar, men til tross for at denne vår største gnager sørger for å lagre masse mat i hytta si på høsten, går den ikke av veien for å ta seg ut i vinterlandskapet for å supplere den gamle kvisten som den sikkert blir lei av etterhvert. Slik var det med denne karen som jeg kom over på min tur ute i dag. Til tross for at det var 5 minusgrader var ikke alt vannet frosset til, og beveren er kar om å gnage seg hull i isen for å komme opp og forsyne seg av friske greiner til tross for at det ligger en del snø langs bredden. Ei bjørk som hang utover elva ble lettet for noen greiner mens jeg var i beverens selskap, -- etter ei stund forsvant den ned i et hull i isen og tok seg sikkert inn i hytta igjen. Artig møte med lav vintersol imot , - - den holdt ikke på lenge før istappene i værhårene ble ubehagelig store og tunge ...


Her iser det godt i barten etter få minutter på land.....

 
Lengre nede i vassdraget holder noen familier med sangsvaner til, også de på søk etter kjært tiltrengte kalorier for å holde kropstemperaturen oppe i disse kaldeste dagene av den nordiske vinteren. Etter en periode med rundt -20 °C synes de sikkert at -5 er å foretrekke, det koster liksom litt mindre å holde varmen da ...
 


 
Da den senere tids mye omtalte naturaktiviteten "naking" har fått mye plass i media, er heller ikke sangsvanene spesielt blyge av seg med folk tilstede ......
 
Ønsker dere alle ei fin vinterfotouke, og takk for at du tar turen innom og kanskje legger igjen noen ord ....


fredag 11. januar 2013

Godt nytt år !

... litt seint ute med nyttårshilsen her fra Trøndelag, men kombinasjonen av hektisk oppstart av nytt år, og dårlig fotovær får ta skylden for dette ...
Året ble innledet med plussgrader og mye vind, ideelt når man skal jobbe inne på skolen og samtidig lese fysikk i studier, men det er liksom ikke det man vil ha ut av en normalt kald og fotoinnbydene januarmåned ....   Men slik ble det helt fram til de første 10 dagene var unnagjort, - da ble det slik det skal være, 5 til 10 minusgrader, ikke en sky - og frosten setter seg i barten etter få minutter ute, sånn skal det være å være naturfotograf i Norge midtvinters.
Studiesamlingen gav meg en forelesningsfri periode midt på dagen denne uka, og jeg benyttet sjansen til å fjerne meg fra kvantefysikken og oppsøke den "virkelige" naturen, - et besøk ved sjøen denne kalde dagen på Helgelandskysten hvor solen ennå ikke har kommet seg fri fra fjellene som omkranser fjorden, - men lyset er der - godt nok til å fange noen av naturens fascinerende øyeblikk som du kan være så heldig å få overvære om du er tålmodig nok og vet å satse på de riktige hestene ved valg av utfartssted. Etter noen timer ute var jeg i ferd med å avslutte dagen da jeg oppsøkte et område nær fjorden hvor jeg ble oppmerksom på noe som foregikk ute i vannet, det minnet meg litt om opplevelsen som jeg beskrev i et innlegg tidligere hvor jeg ble vitne til en steinkobbeparring, - men dette var da ingen sel ???
Nei da, det viste seg å være en oter som dykket og kom opp med både krabber og kråkeboller som den fortærte ute i vannet på klassisk otervis, svømmende på ryggen. Avstanden var stor og bildene er ikke egnet for publisering, men med ett kom oteren opp og la på svøm inn mot land, - det ante meg at nå var et større bytte tatt. Og ganske riktig, - den kom svømmende inn med ei flyndre den hadde tatt. Jeg lot den i ro og mak ta flyndra inn på land før jeg i dekke av noen store steiner fikk posisjonert meg slik at jeg kunne åle meg innpå min fiskende kamerat. Vel fremme ved steinene fikk jeg et gløtt av ham, - godt igang med å fortære fangsten - avstanden var bare 10-15 meter og med 600 mm og 1,4x extender var jeg mer en nært nok for å si det sånn. Jeg fikk etterhvert lirket av extenderen bak steinene for å optimalisere ytelsen til 600-millimeteren. Oteren var nok oppmerksom på at jeg var i nærheten, men den været ingen fare forbundet med ei Svalbarskinnlue og en snurrebart som lurte bak steinene. De 20-25 minuttene den brukte på å fortære denne flyndra fikk jeg oppleve sammen med ham - opplevelse for meg, - en nødvendighet for den, - og synd for flyndra .... - men det er akkurat slik det skal være, -flyndra tapte det evolusjonære kappløpet denne gangen .... jeg og oteren vant hver vår seier ...

















Som et høflig takk for laget, løftet han halen og og tegnet en vannskulptur for meg, - hundredeler av et sekund etterpå var dette bare en forsvinnende haletipp og noen løsrevne vanndråper, - alle spor etter vårt møte var borte - for godt..... Takker deg for en uforglemmelig halvtime på Helgelandskysten i vintersolas fravær.. - men flott det var du, - og jeg vet at du vet det selv også, slik du arrogant bare registrerte og godtok mitt nærvær, - du ofret meg bare et blikk de gangene jeg plystret på deg for å få deg til å se inn i kameraet, - det var akkurat slik jeg ville møte oteren - uforstyrret og beregnende, jeg var ingen trussel for deg. Havørna som kretset over oss på god avstand derimot, den skal du ikke stole på - evolusjonen krever sitt og gir ditto ..........

Takk også til deg som kikker innom denne sene nyttårsberetning fra Trøndelag og Helgeland, - ønsker dere alle et riktig så godt fotoår i 2013 !!   

Jeg synes i alle fall jeg fikk en god start .............