Noen minutters gange fra hytta vår på Verrafjellet ligger nettopp et slik lomtjern, og det heter selvfølgelig bare Lomtjønna her i Trøndelag.
Noen late dager på fjellet i pinsa gav meg muligheten til å slepe med meg en stor tele, stativ og annet nødvendig utstyr for å se om tjønna levde opp til navnet. Smålommen var observert i det store vannet ved hytta, men dette er et regulert vatn, - så hekking her er ikke spesielt aktuelt. Klossete som den er på land, vil lommen helst ha et rede som ligger så nært vannkanten som mulig, gjerne drivende ute i vannet hvor sikkerheten er størst. Hekkeplanene var ennå ikke igang, isen har gått for bare ei uke siden, så det drøyer nok litt før den tid.
Smålommen er en meget vakker fugl, og en av de arter hos oss som er best tilpasset et liv i vann, - strømlinjeformet og med slangeaktig hode og hals. |
Smålommen er den minste av de fire lomartene som kan påtreffes i Norge. Sammen med storlommen er den en relativt vanlig fugl i små fjellvatn og tjern. De to større artene, gulnebblom og islom er arktiske arter som kan påtreffes langs kysten i vinterhalvåret, men som hekker lenger nord.
En relativt tung kropp, og bein plassert så langt bak på kroppen som nesten mulig, gjør at alle de fire lomartene trenger en relativt lang "take-off-stripe". Vel vitende om at den ikke er av de raskeste i starten, er det ikke veldig enkelt å komme nært innpå lommene dersom de har observert deg. De har imidlertid et annet alternativ enn å ta til vingene, - de kan dykke og være under vann i flere minutter og svømme store avstander før de kommer opp, og da gjerne utenfor synsfeltet ditt.
Når den først har kommet på vingene går det riktig fort, og tatt i betraktning at dette er en fugl for elementet vann, så er den slett ikke noen novise i lufta heller, - men på land som sagt .... det forbigås i stillhet.
Lommtjønnene huser også andre vannlevende fugler, da gjerne arter som ikke står i direkte konkurranse til hverandre hva næringspreferanser angår. Svartanda er en slik art, ikke så vanlig å påtreffe da den er relativt sky. Den søker stort sett etter muslinger og små krepsdyr på bunnen, fisk regnes vanligvis ikke som hovedføde for denne dykkanda. Et artig paradoks hva svartanda angår, er at svenskene har et annet navn på den, nemlig sjøorre, - vår sjøorre kaller de for sikkerhets skyld for svartand eller bare"Svarta", så skulle du komme i krangel med en svensk ornitolog, så inngå ikke større veddemål enn du kan forsvare :-) Av og til er latinsk å foretrekke spør du meg........
Skiftende vær fra 16 -17 °C og strålende solskinn da vi ankom hytta, til 4 °C, sludd og 8-9 sekundmeter vind da vi dro, gjorde at fikk vi ei innholdsrik pinse på fjellet disse dagene. Håper det ikke blir for lenge til jeg kan kikke oppom for å se om det blir noen hekking på smålommen i Lomtjønna .......
Men før den tid har jeg planer om et par dager i telt ved et storlomvann jeg pleide å besøke i yngre dager .....
Ønsker med dette alle dere som kikker innom, ei god og givende fotouke ....