mandag 28. mai 2012

Lomtjønna

Noen navn på fjellvatn går igjen over det ganske land, - Langvatnet, Svartvatnet, og Fiskløysa er eksempler på dette, - forklaringene på navnene er plausible nok, dårlig fiske i noen av dem er nok opphavet til de to siste. Et like vanlig navn på små skogs- og fjelltjern er Lomtjønna eller Lomtjern, - litt avhengig av hvor du er rent språklig befinner deg i kongeriket.
Noen minutters gange fra hytta vår på Verrafjellet ligger nettopp et slik lomtjern, og det heter selvfølgelig bare Lomtjønna her i Trøndelag.
Noen late dager på fjellet i pinsa gav meg muligheten til å slepe med meg en stor tele, stativ og annet nødvendig utstyr for å se om tjønna levde opp til navnet. Smålommen var observert i det store vannet ved hytta, men dette er et regulert vatn, - så hekking her er ikke spesielt aktuelt. Klossete som den er på land, vil lommen helst ha et rede som ligger så nært vannkanten som mulig, gjerne drivende ute i vannet hvor sikkerheten er størst. Hekkeplanene var ennå ikke igang, isen har gått for bare ei uke siden, så det drøyer nok litt før den tid.

Smålommen er en meget vakker fugl, og en av de arter hos oss som er best
tilpasset et liv i vann, - strømlinjeformet og med slangeaktig hode og hals.


Smålommen er den minste av de fire lomartene som kan påtreffes i Norge. Sammen med storlommen er den en relativt vanlig fugl i små fjellvatn og tjern. De to større artene, gulnebblom og islom er arktiske arter som kan påtreffes langs kysten i vinterhalvåret, men som hekker lenger nord.


En relativt tung kropp, og bein plassert så langt bak på kroppen som nesten mulig, gjør at alle de fire lomartene trenger en relativt lang "take-off-stripe". Vel vitende om at den ikke er av de raskeste i starten, er det ikke veldig enkelt å komme nært innpå lommene dersom de har observert deg. De har imidlertid et annet alternativ enn å ta til vingene, - de kan dykke og være under vann i flere minutter og svømme store avstander før de kommer opp, og da gjerne utenfor synsfeltet ditt.




Når den først har kommet på vingene går det riktig fort, og tatt i betraktning at dette er en fugl for elementet vann, så er den slett ikke noen novise i lufta heller, - men på land som sagt .... det forbigås i stillhet.


Lommtjønnene huser også andre vannlevende fugler, da gjerne arter som ikke står i direkte konkurranse til hverandre hva næringspreferanser angår. Svartanda er en slik art, ikke så vanlig å påtreffe da den er relativt sky. Den søker stort sett etter muslinger og små krepsdyr på bunnen, fisk regnes vanligvis ikke som hovedføde for denne dykkanda. Et artig paradoks hva svartanda angår, er at svenskene har et annet navn på den, nemlig sjøorre, - vår sjøorre kaller de for sikkerhets skyld for svartand eller bare"Svarta", så skulle du komme i krangel med en svensk ornitolog, så inngå ikke større veddemål enn du kan forsvare :-)      Av og til er latinsk å foretrekke spør du meg........


Vår minste and, krikkanda, kan leve side om side med både lom og svartender, - gressand som den er, er den ingen konkurrent for noen av de to andre.


Skiftende vær fra 16 -17 °C og strålende solskinn da vi ankom hytta, til 4 °C, sludd og 8-9 sekundmeter vind da vi dro, gjorde at fikk vi ei innholdsrik pinse på fjellet disse dagene. Håper det ikke blir for lenge til jeg kan kikke oppom for å se om det blir noen hekking på smålommen i Lomtjønna .......

Men før den tid har jeg planer om et par dager i telt ved et storlomvann jeg pleide å besøke i yngre dager .....

Ønsker med dette alle dere som kikker innom, ei god og givende fotouke ....

onsdag 16. mai 2012

Aqua transformes ...

At vann fascinerer meg, overrasker ingen som har fulgt denne bloggen en stund, like fullt vender jeg stadig tilbake til dette litt mystiske medium, - vann,  - is, - vanndamp. Som andre stoffer opptrer vannet i alle tre faser eller aggregattilstander, bare for å gjøre det komplett kan vi kanskje ta med den ioniserte plasmafasen også. Uansett er vannet en forutsetning for livet slik vi kjenner det i vår del av universet, utenkelig uten ....  men hvorfor ?
Det enkle molekylet bestående av universets desidert mest forekommende og jordens overlegent vanligste grunnstoff, hydrogen og oksygen - dihydrogenmonoksid, - vanskelig kan det gjøres, men likevel veldig enkelt. Vi kan la kjemi være kjemi, fysikk være fysikk og biologi være biologi, men at alt henger sammen kommer vi ikke utenom.
Like fullt kan vi bare la oss underholde av alle former dette mystiske stoffet kan fremvise her på vår klode, om det er isskulpturer, frostsprengt fjell eller dype daler utgravd gjennom millioner av år, - vannet står bak.
Sett deg tankefullt ned, - eller for den del "tanketom", ved ei elv eller en bekk, vann i bevegelse, hvor var dette vannet i fjor eller for hundre eller tusen år siden ? Mange artige historier kunne nok vært fortalt om vi bare visste det .....
Jeg nøyer meg ganske enkelt med å presentere noen få bilder tatt mens jeg satt og ventet på noe annet der ute, noe skal man fylle tiden med - som å filosofere litt over det som har opptatt oss til alle tider, - hva og hvorfor ... ?
Svarene hverken kan eller vil jeg gi - godta, nyt og si takk,  ---- for vannet.





Omsider kom fossekallen, og jeg fikk det jeg ville ha av den .....

Ha en fin 17.mai alle sammen ... og god helg til alle dere som kikker innom og legger igjen hyggelige kommentarer.

fredag 11. mai 2012

Isen har smeltet og beveren er fri .........

En lang vinter er over for denne, vår største gnager. Den opptil 40 kg tunge kroppen skal igjen få smake på ferskvare fra lauvskogen, og ikke bare gammel bark og lauv fra i høst.

Jeg besøkte beverelva mi for å se om den kanskje hadde begynt å røre på seg, - isen er som sagt borte nå og muligheten er der. Like etter at jeg hadde satt meg ned kom det jammen en svømmende 12-15 meter fra der jeg satt. Den responderte momentant på knitringen i kameraet da jeg benyttet muligheten i den lave kveldssola, bildene fikk nesten et blitspreg.


Beveren er imidlertid alltid forsiktig, og den hadde helt tydelig overvær av meg da vindretningen sto utover fra der jeg satt, lyden lokaliserte meg . men ved å sitte stille hadde den store problemer med å se meg, - synet er ikke mer enn sånn passe dersom det ikke er bevegelser i synsfeltet. Mistanken til at jeg var der var imidlertid nok til at den to ganger var opp og slo med halen for å jage meg bort og varsle artsfrender. Jeg regner med at dette var en hann, hunnen ligger nok fortsatt i hytta med ungene som blir født blinde i kull på rundt 5. Kanskje får jeg treffe dem senere i sommer ?


Jeg satt halvannen time i det fine men kjølige kveldsværet og håpet at den kanskje skulle dukke opp igjen på samme sted, det har skjedd meg flere ganger tidligere, men nei - ikke i dag. Jeg lurte meg derfor ned på en odde og var forberedt på å avslutte kvelden da jeg fikk øye på ham helt i andre enden av denne kulpen. Mens den var svømmende i overflaten var det ingen mulighet for å komme innpå, - men av og til svømte den i skjul av noen trær som hadde veltet ut ved bredden. En slik mulighet måtte jeg forsøke å utnytte. Lyset var dårligere nå, men jeg har sparsomt med gode bilder av beveren på land, så jeg hastet meg bort og fikk satt meg i delvis skjul bak noen stubber, - og håpet.


Og jo da, den kom svømmende tilbake, vinden sto nå mot meg og den hadde overhode ikke mistanke til at jeg var der, - kameralyden ble delvis dempet av et fossefall 30 m lenger ned. Tryggheten bekreftes ved at den går opp på land ved flere anledninger for å felle noen busker og skrelle disse for bark, lauv er det ikke kommet på trærne her enda, men noen næringsrike knopper ble det nok.


Beveren går aldri i land dersom den ikke føler seg 100 % trygg, den er en klossete kar på land og tar ingen unødige sjanser. Her viste den seg fram i flere positurer mens tiden fløy og lyset ble dårligere og dårligere. På de siste bildene var jeg oppe i ISO 5000, men litt støyreduksjon i konverteringen har gjort dem helt brukbare. 





Jeg takket Castor for laget rundt kl 21.30, men kommer helt sikkert tilbake en kveld igjen når været og lyset innbyr til det.

God helg til alle dere som er innom bloggen !

Flere bilder av dette møtet finner du under "Bever 2" på www.naturphoton.no



lørdag 5. mai 2012

Gåsungene er her - - det er vår !!!

Så kom våren omsider til Trøndelag, fortsatt kaldt og mange dårlige værmeldinger, men heldigvis har været blitt litt bedre enn meldingene skulle tilsi. Uansett, våren presser seg fram, gåsungene er ute og bjørka begynner så smått å få et grønnskjær her i Namdalen. Noen bilder fra Namsos følger her ....






Den første hestehoven måtte også få bli med i serien .......
Bildene er gjort med Canon EOS 5d mark II, EF 100 mm macro f:2,8 IS USM, Macro Twinlight MT 24 EX blits som master og Speedlite 580 EX II som slave for baklys. Artig kombinasjon å jobbe med når alt kjøres manuelt.

Fortsatt god fotohelg til alle dere hyggelige innomtittere !

Med fossekallen noen timer .....

Noen timer ved ei elv hvor fossekallen har tilhold, - med skiftende sol og skygge,  og brukbar temperatur, er god bruk av tid om man finner disse skapningene interessante som selskap. Vår nasjonalfugl er også i disse dager opptatt av kommende generasjoner, og et par av arten underholdt med sin stadige flakking fram og tilbake der jeg hadde slått meg til for dagen. Poserende som den kan være, er den et greit objekt å jobbe med når den først har akseptert din tilstedeværelse.




Fossekallen er en god dykker, her gikk han også ned i stillestående vann i en kulp

Effektiviteten er stor, sjelden den kom tomnebbet opp fra sine dykk.
 

Fossekallen er ikke den fuglen i vår fauna som har den mest elegante flukten ?


Hekkingen i området tar vel snart til også for disse to som holdt meg med selskap denne søndagen i Malm.

God helg til alle dere som kikker innom !!