mandag 30. april 2012

Når sevja stiger og blodet bruser ..........

Mens noen av våre bevingede venner fortsatt er underveis til nordlige hekkemål, er andre igang med livets viktigste gjøremål her hjemme, - å få ført flest mulig av sine uovertrufne gener videre til kommende generasjoner av arten. Noen ledige timer ved Trondheimsfjorden gav meg en bekreftelse på at det egentlig er dette alt handler om for oss alle, hva skulle ellers være vitsen med vårt korte opphold på denne kloden ?
Kortnebbgåsa som har mellomlanding i Trondheimsfjorden, opptrer i titusentall.
Denne viser meg ryggen, sier adjø og ser fram mot 2000 km langs nordnorgekysten
og over et Barentshav som kan by på hva som helst. Svalbard er målet for årets hekking
også, kanskje var det deg jeg møtte på Spitsbergen i fjor sommer ?
Mens kortnebbgåsa drar mot høyarktiske strøk, går tranene rundt og venter på at "Tranmyra" skal bli snøfri slik at tranedansen kan starte og årets ungekull kan komme i produksjon.

Her går jeg rundt i trøndersk regn, kanskje skulle jeg ha blitt med gåsa til Svalbard ?

Storm eller stilla, mat må man ha om man skal få gjort det som gjøres skal på denne tida

Sjøstjerna får tøff behandling før "ekaillmagen" blir siste stasjon for denne.
Så når maten er fortært er det bare å begynne kurtiseringen av hunnene i området, -- kanskje er det ei som liker meg i nærheten ......... 


Fjærstellet er viktig, kan ikke stille opp med rufsete fjærdrakt når DEN dama ligger der borte .......


Se så fiiin jeg er, flott vingespeil og perfekt kløft i den svarte isselappen på hodet, dette må bare bli suksess !!

Yessss .... hun kommer bort til meg og senker nebbet ned under vannspeilet, -- ligger flat og inviterer til årets høydepunkt for ekaill'n ....  Skal jeg slå til med en gang, - eller skal hun få invitere litt til, - velger det siste, vil ikke risikere at det mislykkes ved å være for hissig på grøten ....



Nå ser det virkelig lyst ut, hun mener nok alvor når hun fortsetter å sirkle rundt ham med nebbet nede i vannet hele tiden ....... 



Han tar sats, og lynraskt er han på plass for å sikre sine gener et videre liv etter at han selv en gang må ta kvelden ... slik er det bare ....


I løpet av ett minutts tid blir hun holdt under vann, noen ganger er hodet oppe for å sikre et minimum av oksygen før det bærer under igjen, - for en landkrabbe ser dette litt voldsomt ut, men det er helt normal parringsadferd dette .....


Så med ett er det over, ett lite minutt for disse to legger grunnlag for mange små andunger som om noen uker skal patruljere langs land og lære krabbefangst av mor i tangbeltet i Beitstadfjorden.


Hun tar et velfortjent fjærstell og legger seg rolig på vannet, -- nå er det bare å vente til eggene skal legges og rugeperioden tar til ....




Han følger vaktsomt med henne de nærmeste timene, viktig å forsikre seg om at ikke andre hanner prøver seg i perioden fram til eggene er befruktet.

Jeg slutter aldri å forundres og fasineres over det flotte skuespillet som utspiller seg hvert eneste år hos alle arter .... Vi får følge med utover sommeren og håpe at mange unger overlever de første kritiske ukene, det er mange som har lyst på andunger som kosttilskudd .....

søndag 8. april 2012

Kjære ... vil du være sammen med meg i sommer ?

Å rigge seg til for å følge kvinandas flotte kurtisering, er en blanding av humor og estetikk. Hannens intense måte å by seg fram på, er i menneskeøyne ganske komisk, men at det virker på hunnene hos denne arten hersker det ingen tvil om, - i vekslingen mellom at hun i det ene øyeblikket byr seg frem, for i neste å gjøre seg kostbar, er et morsomt skue å være vitne til.
Til tross for at kvinanda er en monogam art, fremviser hannen likevel dette spillet hver vår for sin utkårede, kanskje er det bare for å forsterke båndene mellom individene ? Slik var det med kvinendene ved Järpen i Jämtland også. Det var bitende kaldt å sitte helt ørørlig i strandkanten, der jeg trodde de før eller senere ville komme inn mot iskanten for å fiske, kanskje skulle jeg få være vitne til dette spillet på godt fotohold også ? Lyset var ikke ideelt under hele seansen, men noen brukbare bilder ble det av de rundt 600 som ble tatt disse timene ved vannet i Järpens skoger.

Denne hannen var innenfor 15 meter på det nærmeste, til tross for at jeg ikke satt i
kamuflasje, - å bevege seg bare når den er neddykket er nøkkelen til slik nærkontakt.

Kvinanda er relativt sky og tar lett til vingene om den blir mistenksom


Matsøk utgjør en stor del av tidsfordrivet mellom periodene med kurtisering ....


Ikke verdens beste bilde rent fototeknisk, men hannens uttrykk sjarmerte flere enn meg :-)

Litt ubåtstrategi hører med til kurtisen .....

... samt den intense hodekastingen, typisk kvinand-adferd dette ....

Litt tungebruk gir en lyd som kanskje kan bidra til å få henne i humør ?

.. men hun vil bare lete etter mere mat ....

.. så med ett er det åpne vinger og kanskje en invitt til at noe er på gang ?

Litt blyg følger hun etter den stolte triumfator til et sted hvor ikke jeg fikk være med.
Jeg takker de to så mye for oppvisningen denne kalde aprilettermiddagen, - treffer vel ikke disse to igjen i sommer, men kvinender finnes da i norske fjellvann også, kanskje gjør jeg et forsøk senere i sommer ?



Ha en fin uke alle dere som kikker innom !!

tirsdag 3. april 2012

Kvinanda i Vålådalen i Jämtland ......

Noen mil inn i fjellheimen sør for Åre, ligger flere av fuglene som venter på at fjellvatna skal kvitte seg med isen, og søker etter mat til livets opphold de siste ukene før hekkingen kan ta til. Det er viktig å være tidlig ute, da sommeren her oppe ikke er lengre enn den må være for å få livskraftige unger på vingene til høsten. Det er fortsatt ikke mange flekkene med åpent vann, men der strømningene er sterkest er det isfritt nå. Et kvinandpar var skeptiske til mitt nærvær, det er gjerne slik med fugler som ikke har tilhold i bynære strøk, men noen bilder fikk jeg da av dem før de padlet utenfor godt skuddhold.

En kvinandhann var tydelig ivrig etter å komme i gang med de vårlige gjøremål.
Dens rene fjærdrakt, hvite kinnflekk og knallgule øyne er et vakkert og sikkert kjennetegn.

Typisk nordisk vårvær med vekslinger mellom tette snøbyger og glitrende sol over fjellheimen. Dette er to parti fra Vålådalen noen mil inn i Jämtland fra norskegrensen.




I morgen blir det vel stort sett skikjøring, så det er vel ikke sikkert det kommer nye "ferdaminne" da.

Fortsatt god påske alle sammen !!

mandag 2. april 2012

Vinterfossen i Jämtland .....

Årets påske tilbringes i svenske Åre i Jämtland. I tillegg til skikjøring prøver jeg å få til noen fototurer i områdene rundt, lenge siden det har vært innbydende vær for foto hjemme nå, så det var godt å komme seg ut en tur. Dagens mål var en kraftig vannførende foss - "Ristfallet", en foss noen kilometer øst for Åre,, var dagens "modell" -- skiftende vær mellom sol og snøbyger og 3-4 minusgrader, fint turvær det ?










Etter hjemkomsten til hytta klarnet det opp, ei kald natt i den jämtlanske fjellheimen står for tur. Vi får holde varmen innendørs i kveld, - ser fram til silkeføre i bakkene i morgen .....

God påske til alle som er innom !!