mandag 4. juli 2011

Svalbard, "de kalde kyster"

Et mangeårig ønske skulle endelig gå i oppfyllelse, - å få besøke de høyarktiske områder godt utrustet med kamerautstyr for å feste dette ugjestmilde hjørnet av verden til bildebrikken. De hardføre artene har det langt lettere på denne tiden av året, men det synes rart å befinne seg i et miljø hvor plussgrader slett ikke er en selvfølgelighet, selv ikke på sommerstid. Selve kongen av Arktis var selvsagt en hovedatraksjon, og hvilke scener den viste oss ..........

Allerede i Isfjorden begynte de første arktiske artene å by seg frem, rødnebbterna med verdensrekord i trekk, - fra Antarktis til Arktis og tilbake igjen for å oppleve midnattssol hele året - et trekk på bortimot 40 000 km, dobbelt så langt som de fleste av oss kjører bil på et år, viser villig frem sine kunster. Det samme med den digre og flotte polarmåken.




På Prins Karls Forland fikk vi møte hvalrossen, ikke alltid like pen synes mange, men den har sin sjarm. Vi benyttet forøvrig sjansen til å bade selv da vi var ute hos dem, vannet holdt 2 °C og det setter fart i sirkulasjonen.




Havhesten, en stormfugl, med sitt spesielle organ for å skille ut salt
på nebbrota , følger trofast båten langt ut i Nordishavet.

En vågehval stakk innom i det vi skulle ta oss et bad.



I Raudfjorden opplevde vi nok turens høydepunkt i det jeg på langt hold syntes det var noe som beveget seg på land. Da vi kom nærmere viste det seg å være ei isbjørnbinne med to årsunger, - et fantastisk møte som hverken kan beskrives med ord eller bilder. Fullstendig uaffisert av vårt nærvær, setter hun seg ned og dier ungene etter at de har tigget en stund etter pupp......



Vent på meg .....


Definitivt det "søteste" bildet jeg har tatt i år !

Etter mat er det hvile .......

...... og litt lek for de små ......



Etter isbjørnmøtet var planen å krysse Nordishavet for å gå opp til iskanten for nye bjørnemøter, men etter 4-5 timer frisknet vestavinden fra Grønland opp såpass at bølgehøyden på 4-5 meter tvang oss til å snu ved nesten 81 grader nord og ta oss ned til Moffen for å søke ly der. Denne lille øya nord for Spitsbergen er imidlertid ikke mer enn 1,5 - 2 meter høy og ga ikke særlig ly. Vi måtte derfor trosse kulingen å stampe oss ned til Woodfjorden og Mushavna etter ny 5 timer i grov sjø. Her kjørte vi "Ulla Rinman" inn i isen og vi fikk oss noen timer på øyet for å samle krefter til nye eventyr.


Ismåken sies å være en av de 10 mest ettertraktede fugler for naturfotografer, vi fikk møte minst 5 av dem denne natta ...


Kaldere enn dette blir ikke vann før det fryser, - det ble ikke mange svømmetakene i nettoen :-)
Rødnebterna fisket ivrig da vi satte kursen ut Woodfjorden

Storkobben hvilte på et isflak mellom sine fisketurer

.. mens hvalrossen var mest opptatt med soling .......




I Kongsfjorden på tur sørover igjen var vi vitne til isfjellkalving, - samt at vi godt bevæpnet gikk i land for å finne svalbardreinen, noe vi gjorde etter kort tid.



Den karakteristiske og vakre reinrosa i knopp før utspringing

Krykja roper på oss ....... eller var det en make ?


Ikke alle er like blyge for å slippe en skvett under tilsyn fra en ivrig fotograf ....



Tilbake i Longyearbyen fikk vi et par dager til å farte litt i nærområdet, blant annet for å se på den arktiske floraen.

Reinrose i full blomst

Svalbardvalmue

Snøspurven viste seg også fram for oss

Ti fantastiske og ubeskrivelige dager er over der oppe på verdens tak, - dager som ikke kommer tilbake, men som jeg føler meg rimelig sikker på at jeg vil forsøke å rekonstruere. Den høyarktiske naturen er både nådeløs og gavmild på samme tid, opplevelsen ved å være oppi dette gjør deg liten samtidig som det er stort ....

Jeg kommer gjerne tilbake, og da drar vi helt opp ....

.... takk til Jacob og Bjørn for godt reisefølge, til Mona for utmerket mat og drikke (samt badebildene) og til Geir som skipper og kjentmann ....