tirsdag 29. mars 2011

Mars - de fire årstider ....

Mars fornekter seg ikke, ei heller i 2011. Skiftingen i værlag skjer like raskt som et skjorteskift, fra gnistrende sol til snøbyger som legger så mye igjen etter seg at snøskuffa må frem igjen for de optimistene som hadde satt den bort. Med noen år på baken, så har vi lært at slikt gjør man ikke.
Men fint er det, - og dersom klesvalget er riktig så har alt sin sjarm .....

Her ser det ut til at pardannelsen er klar ?

Mens her ser det mørkere ut inntil videre ......

Denne unge hunnen må nok vente til neste år før en kar byr seg fram ?


Storskarven, eller kvitlåringen som den kalles noen steder, er også klar for nye eventyr ...

Plutselig en dag etterpå var det vinter igjen .......

Men snøen ligger ikke så lenge på greinene lenger, - fuglesangen overdøver tross alt snøkulene nå.

Med mars snart overstått er det bare å forberede seg på en hektisk vår i skog og ved sjø, forberedelsene er godt i gang hos de fleste, og for alle er målet det samme som i fjor og året før og året før det, - arven skal føres videre til neste generasjon både hos planter og dyr ....

Og vi nysgjerrige følger spent med .....

mandag 7. mars 2011

Den villere siden av havet ......

Få elementer er så idyllisk som havet når det viser sin godside gjennom varme sommernetter på Trøndelagskysten, men kontrastene er store her ute. Flatt hav kan endres til et inferno med bølgehøyder på både 8 og 10 meter. Denne lørdagen var det meldt sterk vind med opp mot 20 m/s i kastene, og en signifikant bølgehøyde på mellom 5 og 6 meter. Vekslingen mellom sol i det ene øyeblikket og vannrett snødrev i det neste, gjorde fotografering til en intervallaktivitet. I snøføykene var det bare å finne seg ei grop på lesiden i fjellet og skjerme seg til snøen gav seg. Også hunden fant det betimelig å benytte samme taktikk og krøp tett inntil meg da det sto på som verst.


... men så, vips var det opphold igjen, sterk vind, men dog - vi kunne i det minste ha øynene åpne igjen.

Voldsomme krefter slynger store vannmengder mange meter til værs, - hunden hadde respekt for disse, og gikk ikke nærmere vannet enn det jeg gjorde.


Bildet er konvertert til sort-hvitt under horisonten




I brenningenes bakevjer dannes en melkeaktig konsistens av vann og skum

Utelivet kan være vel så fint i ruskevær som i solskinn, - du kjenner på en måte mer at du ikke rår over elementene på samme måte som i stilla. Fasinerende å på trygg avstand betrakte de store kreftene som settes i bevegelse når sørvesten får herje med havet noen dager. Zita fant seg et golv med varmekabler da lørdagskvelden kom .....