tirsdag 25. oktober 2011

Nøtteliten forbereder vinteren ...

Noen fine høstdager seint i oktober kan varte opp med flott lys fra lav høstsol. De gyldne fargene kom ordentlig til uttrykk da Nøtteliten og vennene hans jobbet febrilsk med vinterforrådet ute hos Torbjørn og Grethe på Kleivan. Der blir de godt stelt med, og betaler med god underholdning hele dagen året igjennom, - her trenger man slett ikke TV om man er middels interessert i dyrelivet i nærmområdene :-)
Jeg fikk komme og hilse på disse små som distrè suser opp og ned furuleggene så barkføyka står, på jakt etter noe som kan hamstres til kuldegradene og snøen kommer om noen uker.



Skikkelig rocka sveis på denne karen da ....

Må følge med om det er hauker i nærheten ......


Oppover eller nedover, - det går fort begge veier .....

Vondt i magen -- spist for mye kanskje  .....






En flaggspett kikket innom og lurte på hva som skjedde ...

Ei ettermiddagsstund her ute i høstvær av ypperste merke kan anbefales, - takk for at jeg fikk komme for å hilse på disse kjekkasene, - håper jeg kan stikke innom en annen gang også ?

fredag 14. oktober 2011

Frostnatt på fjellet .....

Den første frostnatta i høstfjellet har allerede meldt seg, ikke noe unormalt i det for så vidt når vi er halvveis ut i oktober. Like fascinerende hvert år, - er det å komme seg ut i høstmorgensola, ei sol som fortsatt avgir litt varme, begynner å tine opp det som natta har frembragt av løvtynn is på ei vannoverflate ... de vakre og myke formene som fremkommer når de ytre iskrystallene må vike for solas stråler, gir former og fasonger som bare fantasien setter grenser for hva ligner på, - fint å kunne ta seg tid til å se litt nærmere på dette mens hunden glad og fornøyd løper rundt i terrenget på jakt etter nye lukter og ting som kan undersøkes, - helt stille nå - de fleste fuglene holder en lav profil, - noen har sågar forlatt oss til fordel for plussgrader lenger sør ... men vi skal holde ut her nord !

Kan du finne fotografen på de tre første bildene ?




Min evne til å finne hjerter i naturen slo ikke feil denne dagen heller :-)

.... dette er ikke et satelittbilde over sør-østasia ........



Bare haukuglas rop i det fjerne bryter stillheten, vannet nedenfor hytta ligger speilblankt, ikke et vindpust, bare helt stille på fjellet når temperaturen har krøpet under 0. Hilde og guttene sitter i hytta og koser seg foran ovnen, Zita som ikke er mer enn passe glad i mørket, har også forlatt meg og løpt tilbake til hytta, - tror jeg rusler tilbake og finner meg en plass i varmen jeg også .......

Takk for fine høstferiedager på Holden !

søndag 2. oktober 2011

Spettmeisen, en merkelig kar ....

Spettmeisen er på mange vis en merkelig framtoning. Som navnet antyder er den en meis, men ikke mer i slekt med de andre meisene enn at den utgjør en egen familie i klassifiseringen. Her i Namdalen er den helt i ytterkant av sitt utbredelseområde, litteraturen oppgir ofte Trondheimsfjorden som nordligste utbredelse, men hos Tone og Jensen i Strandveien, finner den likevel det helt greit å oppholde seg, - får sikkert like god forpleining som vi gjør når vi kommer dit :-)
Den hekker gjerne i fuglekasser, huleruger som den er, - men den hakker ikke sine egne hull slik spettene gjør, - finner den et hull som er for stort, murer den gjerne igjen deler av åpningen med en blanding av spytt og jord.


Som eneste norsk fugl, klatrer den like godt nedover trestammen som oppover. Gjennom denne tilpassede adferden gjemmer den frø til hardere tider i sprekker som vender oppover på trestammen. Dette gjør at den får ha det meste av forsyningene for seg selv, da alle de andre meisene går motsatt vei på stammen og benytter nedovervendte sprekker som lager.


Til tross for at den har en vanlig sittefot, med tre framovervendte og ei bakovervendt tå, klatrer den som sagt med letthet nedover en trestamme med hodet først. Hakkespettene som også klatrer godt har to tær forover og to bakover, men klarer likevel ikke å matche spettmeisens klatreteknikk.


Hei du ....



Sånn for ordens skyld ser den slik ut når den ikke står på hodet i en bjørkelegg, litt medvind i fjærdrakten men ....

Kjøttmeisen og de andre meisene viker for den litt mer dominerende spettmeisen på matfatet. Så Tone, - du får bare fortsette å holde liv i denne gjesten vår som har forvillet seg så langt nord som til Namsenfjorden ....

Høstbåtturen 2011 ....

Som i fjor høst, pakket jeg kamerautstyr og mat og tok en dag på sjøen med høstfargede omgivelser og godt vær. Målet var noen havørner som jeg kjenner hekkeområdet til, samt noen skarve- og kobbeskjær som er sikkerstikk på denne tiden av året. I fjor var Bjørn med, men det passet seg ikke slik i år. Alene hadde jeg regien på det hele og kun meg selv å diskutere rutevalg med, enkelt på mange måter det også, men trivelig når man er flere også .....

Det gikk ikke lang tid før kontakten med skarven og kobbene var et faktum. Litt skeptiske som de er, lot de meg ikke komme før nært før de søkte ned i et tryggere element ...





På en sikker småseiplass stoppet jeg opp, kokte meg en kaffe og kastet ut møresilda for å få meg en småsei som kunne brukes til åte for å få havørna på vingene og fiske litt. Seien slo til på første kast og det var bare å ta seg videre for å se om ørnene mine var der i dag....



Jo da, de var på plass i ei stor furu i et meget utilgjengelig "flaug" på dette vanlige stedet. De var imidlertid ikke interesserte i småsei i dag, og satt bare å observerte meg som observerte dem en times tid før jeg tøffet videre. Ei skikkelig regnskur på hjemveien gjorde ingenting, innendørs i varm båt spiller ikke været noen rolle ...

Tilbake til kobbene lettet været og de poserte litt for meg før de sa takk for laget og ønsket meg velkommen tilbake en annen gang.


Ikke nærmere nå ...........

..... da stikker jeg ......



Kanskje rekker jeg en tur til før båten løftes på land for vinteropplag, får håpe på en godværsdag til med høstfarger, - før bladene slipper taket og naturen sikter seg inn mot kaldere dager og trøndersk vinter...


Kommer snart tilbake igjen .....