mandag 30. januar 2012

Uendeligheten .......

Fra forrige innlegg hvor vi opererte på mikrometernivå, til dagens innlegg hvor avstandene dreier seg om lysår, er det mildest talt et gedigent sprang. For mennesket er det knapt noe mer ubegripelig enn å forholde seg til tallstørrelser som nærmer seg evigheten eller uendeligheten. Alle de 5-6000 stjernene vi kan se på en mørk nattehimmel tilhører alle vår galakse melkeveien, - de er våre nærmeste naboer til tross for at vi snakker om milliarder av kilometer til den nærmeste, ca 4,5 lysår - den distansen lyset tilbakelegger på 4,5 år med 300 000 km/sek.
Kineserne beskriver evigheten ganske godt i sin anekdote om fuglen som hvert 100-år kommer innom og kakker nebbet sitt èn gang mot Mount Everest, - når Everest er borte har det gått en evighet.

Kveldens motiv bekrefter ryktet om at Stella Polaris står i forlengelsen av Jordas omdreiningsakse, alle de andre stjernene tegner en sirkel rundt henne. Bildet er eksponert i 22 minutter på f:11 med 17 mm på fullformatsensor.

Forholdene var ikke ideelle for stjernebildet i kveld, da månen begynner å nærme seg halv og bidro med uønsket strølys over himmelen, vi får håpe på klarvær om en tre ukers tid .....

torsdag 26. januar 2012

Der ingen skulle tru, at nokon kunne sjå ....

Vi mennesker lar oss stadig fascinere av det som er stort og overveldende i sine dimensjoner, men like fascinerende kan det være å se på det som mennesker bare i 350 års tid har kunnet se. Før man seint på 1600-tallet konstruerte mikroskopet, var denne verden et totalt ukjent univers for oss. Med enkle hjelpemidler kan vi i dag både filme i sanntid hva som skjer på encellenivå, og vi kan ta øyeblikksbilder i form av et foto. Bare det å betrakte kan være verdt litt avsatt tid, for å få et innblikk i hva vi og livet forøvrig er oppbygd av. Bildene her er tatt med inntil 500 x forstørrelse ved hjelp av mikroskopovergang og en T-kobling til Canon EOS 5d mk II.

Løkcellene er takknemlige å jobbe med i mikroskopisammenheng, da det er lett å frembringe
tynne transparente lag som bare er få celler tykt. Jeg har tilsatt metylblått, et fargestoff som
egner seg fint som kontrast i mikroskopipreparater og er mye brukt til dette.

Eget blod kan også lett fremskaffes om man tar mot til seg til å stikke litt i fingeren.

Blad som driver fotosyntese ved hjelp av klorofyll, trenger åpninger hvor karbondioksid kan
komme inn og oksygen slippe ut, - disse spalteåpningene er lett synlige i et mikroskop

En kanin som har endt sine dager kan bidra med bl.a. dette.
Her er det et tverrsnitt av en eggstokk som ligger på objektglasset

Kiselalger eller diatomeer finnes i mange ulike arter, over 6000 arter er beskrevet og gitt vitenskapelige navn.
Disse utgjør en stor del av planteplanktonet i havet vårt, og er dermed med på å danne grunnlaget for alt liv i havet
Muggsoppen er ikke like populær, likefullt må vi nok
finne oss i at den er der om vi gir den de rette vilkårene.

Hvete er et viktig kornslag i store deler av verden, men visste du at det
var slik det så ut om tok en nærmere titt før du spiste det ?



Kjøttvev fra en appelsin fremstår på denne måten når vi forstørrer det noen hundre ganger




Jeg lar løken ta seg av også slutten på dette innlegget, den er så
vakker i sin enkelhet når den får tilsatt litt metylblått som kontrast.
Ha en fin aften dere som kikker innom, og husk at vi også må ta vare på de "små" øyeblikkene ..... :-)

lørdag 21. januar 2012

Ærfuglen, vår største dykkand ... og kanskje den vakreste ?

Ærfuglene har vært en selvfølgelig del av min barndoms ornitologiske bekjentskaper. Trondheimsfjorden har hatt en stor og levedyktig bestand av denne, vår største dykkand, i lang tid. På vinterstid er bestandene større og tettere enn på sommeren på grunn av at mange av Østersjøens populasjoner trekker over til oss når isen legger seg i Bottenviken. I Namdalen er den ikke like tallrik som jeg er vant med fra Trondheimsfjorden, -- derfor la jeg like godt ruta til Inderøya denne lørdagen, kombinerte det med besøk hos Bjørn i nyhuset.... Godt med en kaffekopp og lefse der etter noen timer i minusgrader og sterk gjennomtrengende vind...

Få av våre vinterfugler er vakrere enn "ekaill'n"
Kråkebollene håndteres elegant før de svelges hele. Ved å rulle dem rundt
i nebbet et minutt eller to, så brytes piggene av og de går ned på høykant.

Andre stjeler ganske enkelt det andre har bearbeidet .....










Det er noen uker til vi kan snakke om vår, men litt hormonell utprøving går bra i januar


Vi får håpe på en kuldeperiode litt senere i vinter, disse skulle jeg gjene ha besøkt når kuldegradene blir mange og frostrøyken driver iskaldt over vannflata ......

Flere bilder finner du på www.naturphoton.no

mandag 16. januar 2012

Når alt ute er bare grått og vått og grått og grått .....

... da må vi finne på noe inne. Hva er verre en blytung og regnfull januar, nå når snøen skal drysse ned fra en iskald arktisk himmel og det skal sprake under skoene når du går. I helga hadde Trøndelag besøk av det grå værslaget. Litt kameralek kan man alltids finne på likevel.
Her ser du resultat av litt testing av oljers hydrofobe egenskaper i vann, ganske fascinerende egentlig - litt konditorfarge og sterkt halogenlys som hjelp for å kunne holde lukkerhastigheter på 1/8000 sekund for å fryse de små vanndråpene som faller. Manuell hvitbalanse eller direktesatt fargetemperatur gir litt andre farger enn det øyet ser der og da - mye fysikk som kan demonstreres på den måten ....

















Farger og kontraster i de ulike elementene gir mye rom for eksperimentering på slike dager som vi hadde i helga, - litt utvidet kamerateknikkhorisont kan man jo også ta med på veien, - kan sikkert komme til nytte en dag kanskje ?

Flere av disse finner du på www.naturphoton.no

lørdag 7. januar 2012

Møte med gammelskogens skrekk, hønsehauken ...

Aller først, - godt nyttår til dere som følger med på bloggen min !

Værprognosene så bra ut for denne lørdagen, og jeg bestemte meg tidligere i uka for å forsøke å fravriste hønsehauken dens hemmeligheter i vinterskogen. Med temperaturer fra 8 til 13 minusgrader var det bare å få på seg det som trengtes for en kald vinterdag i skogen hos Ole Martin. Jeg fikk "lurt" med meg Jacob på turen, som en slags reprise på Svalbardturen i 2011. Han stilte selvfølgelig opp på et opplegg hvor oddsen for å møte granskogens hersker var ganske god. Vi la avgårde kl 06.30 for å rekke å komme oss i skjul før dagslyset kom. I skjulet fikk vi opp varmen og styggvinterantrekket kunne falle der vi satt i stummende mørke og ventet på at lyset, og kanskje hønsehauken skulle dukke opp. Lyset var vi relativt sikre på at ville komme, men hva med hauken denne kalde vinterdagen ?


Jo da, vår venn skuffet ikke, hønsehauken og en ravn gav seg til kjenne med noen rop i den kalde vinternatta som gikk mot dag, kort tid etter hørte vi vingeslag i nærheten, - lyset var fortsatt alt for dårlig til å kunne feste noe til brikken uten å benytte ISO-verdier i 100 000-klassen. Vi venter noen 10-minutter til, og snart gryr det av dag, fotonene vender tilbake i stadig større antall, og brikken er i stand til å tegne skarpt hva vi opplever, -- en ungfugl med sine karakteristiske vertikale brysttegninger, i motsetning til de voksnes horisontale striper, og knallgule iris, satt foran oss på åtet vi hadde lagt ut. Ei kråke og ei ringdue skulle serveres denne dagen, og det ble satt pris på.


Den unge hauken holdt oss med selskap fra kl 09.00 til dagen var over og lyset igjen ble for dårlig, - kråka var nå nesten komplett fortært - bare en stor fjærhaug og et hode avslørte hva som skjedde i vinterskogen denne januarlørdagen, - takk for at vi fikk spise sammen med deg HAUK !


Nøtteliten og hans venner var dristige i dag, de holdt på med sitt noen
få meter unna mens Hauk satte nebb og klør i kråka.





En rival var i lufta, men av en eller annen grunn ble vår venn ikke utfordret på matfatet.



Alt som fortæres må før eller siden ut, litt løfting på stjerten
i forkant, avslører at noe skal ut bakveien - hold avstand !



Alt skal ut !!

Mere dritt er på vei, skyter han på oss ???

Det kom ikke fram til oss .......


Manglende lys fremtvinger igjen stadig høyere ISO, og det er på tide å komme seg hjemover. Hønsehauken holdt det gående i 6 samfulle timer, og tok ikke til vingene før vi signaliserte at vi ferdige for dagen, - skulle gjerne hatt en time eller to til, da en rival ankom like før vi skulle dra.
Håper vi kan besøke deg ved en senere anledning, kanskje når lyskvaliteten blir litt bedre senere i vinter, kommer du ?

Takk for trivelig lag til Jacob, og god kaffe hos Ole Martin og Wenche før vi dro heim, - kommer gjerne tilbake til trivelige folk !!

Flere bilder fra dagen finner du på temasidene mine på www.naturphoton.no