Parus cristatus .... meisen med dusk

Over en måned har gått siden jeg fikk ut noen bilder sist , -- jobb og studier tar sitt og det blir altfor lite tid brukt ute kjenner jeg, men i dag ble det endelig et innsmett, - rett fra jobb og ut for å møte toppmeisen i ettermiddagssola. Ikke så mange minusgrader, men iskald vind krevde godt med klær for et opphold sammen med meisene i Strandveien.
"Meisen med dusk" - cristatus bærer sitt navn med rette, og må dele denne betegnelsen med flere arter som har utpreget fjærpryd på toppen - Podiceps cristatus, toppdykkeren bærer tittelen av akkurat samme grunn som toppmeisen. En sjarmerende og tillitsfull kar som gjerne opptrer sammen med andre meiser uten altfor høyt konfliktnivå - vi har litt å lære av disse slår det meg når jeg bekymringsløst kan sitte å betrakte disse små, ventende på det rette lyset, - vil den sette seg der når sola kommer dit ? .. kanskje - kanskje ikke.
Jo da, - og et par svartmeiser holdt oss også med selskap til sola forsvant og det ble enda kaldere...

 

 

 



Noen treff ble det før det bar inn til varme forfriskninger hos vertskapet .... Takk for kaffen forresten !

Ønsker alle besøkende ei fin fotopåske, ... håper det ikke går en hel måned til neste gang jeg kommer meg ut igjen. Takk for besøket !

Fiske med silanda på Helgeland ....

Litt tidlig ferdig med fysikkforelesninger i dag, og med sola litt høyere på himmelen her oppe på Helgelandskysten, var det bare å raske med seg utstyret og komme seg ut før innejobbinga tok til.
Det var ikke den helt store aktiviteten da jeg dro ned mot sjøen der jeg møtte oteren for noen uker siden. Ingenting å se til den, men et silandpar underholdt meg med fiske noen minutter før de passerte forbi og kom utenfor skuddhold. Forøvrig var distansen stor nok til å kalles skuddhold da disse bildene ble tatt også, så det ble litt croping og kvalitetstap, - men men sånn ble det i dag .....

 

Litt sjonglering før retningen blir riktig og hodet glir først ned ...

Å klø seg bak øret i halvmeterhøye bølger er ingen sak ....

 

Et stokkandpar kom inn for landing under seansen ...

En liten stemningsrapport fra Nesna her, så er det bare å komme seg i jobbinga og være forberedt til i morgen. Ha ei fin uke alle dere som tar turen innom, og bryet med å legge igjen en kommentar ....

Takk for besøket !

Vinter i rådyrskogen ...

Det har gått hele tre uker siden sist jeg var ute, da på beverbesøk, et litt uvanlig vintermøte det, - men i dag fant jeg endelig noen timer som kunne brukes ute i vinternaturen. Det var lett snøfall og 5-6 minusgrader da jeg dro ut på morgenen. Et møte med ei rådyrgeit og hennes to små fra sist sommer skulle bli beholdningen i dag, - ikke så langt et møte, men trivelig likevel å se at rådyret har hatt en ganske grei vinter på våre trakter. Kaldt har det vært, men rådyrets verste fiende, snøen, har kommet i relativt beskjedne mengder i år. Den lette snøen som dekker vinterlandskapet forserte de ganske så lett, - alle tre så ut til å være i svært god kondisjon og burde ha gode muligheter for å få treffe vårsola om et par måneder.....

 

 

Håper det ikke blir like lenge til neste gang jeg kommer meg ut for å treffe noen av våre vakre faunamedlemmer, det er mange å velge mellom, det er bare det å være der når det skjer noe ....... ikke like forutsigbart bestandig ...

Ha ei fin helg videre og ei flott fotouke..

Takk for besøket igjen ...

Vinterbever ....

Beverfotografering er kanskje ikke det de fleste forbinder med kald nordisk januar, men til tross for at denne vår største gnager sørger for å lagre masse mat i hytta si på høsten, går den ikke av veien for å ta seg ut i vinterlandskapet for å supplere den gamle kvisten som den sikkert blir lei av etterhvert. Slik var det med denne karen som jeg kom over på min tur ute i dag. Til tross for at det var 5 minusgrader var ikke alt vannet frosset til, og beveren er kar om å gnage seg hull i isen for å komme opp og forsyne seg av friske greiner til tross for at det ligger en del snø langs bredden. Ei bjørk som hang utover elva ble lettet for noen greiner mens jeg var i beverens selskap, -- etter ei stund forsvant den ned i et hull i isen og tok seg sikkert inn i hytta igjen. Artig møte med lav vintersol imot , - - den holdt ikke på lenge før istappene i værhårene ble ubehagelig store og tunge ...

Her iser det godt i barten etter få minutter på land.....

 

Lengre nede i vassdraget holder noen familier med sangsvaner til, også de på søk etter kjært tiltrengte kalorier for å holde kropstemperaturen oppe i disse kaldeste dagene av den nordiske vinteren. Etter en periode med rundt -20 °C synes de sikkert at -5 er å foretrekke, det koster liksom litt mindre å holde varmen da ...

 

 

Da den senere tids mye omtalte naturaktiviteten "naking" har fått mye plass i media, er heller ikke sangsvanene spesielt blyge av seg med folk tilstede ......

 

Ønsker dere alle ei fin vinterfotouke, og takk for at du tar turen innom og kanskje legger igjen noen ord ....



Godt nytt år !

... litt seint ute med nyttårshilsen her fra Trøndelag, men kombinasjonen av hektisk oppstart av nytt år, og dårlig fotovær får ta skylden for dette ...
Året ble innledet med plussgrader og mye vind, ideelt når man skal jobbe inne på skolen og samtidig lese fysikk i studier, men det er liksom ikke det man vil ha ut av en normalt kald og fotoinnbydene januarmåned ....   Men slik ble det helt fram til de første 10 dagene var unnagjort, - da ble det slik det skal være, 5 til 10 minusgrader, ikke en sky - og frosten setter seg i barten etter få minutter ute, sånn skal det være å være naturfotograf i Norge midtvinters.
Studiesamlingen gav meg en forelesningsfri periode midt på dagen denne uka, og jeg benyttet sjansen til å fjerne meg fra kvantefysikken og oppsøke den "virkelige" naturen, - et besøk ved sjøen denne kalde dagen på Helgelandskysten hvor solen ennå ikke har kommet seg fri fra fjellene som omkranser fjorden, - men lyset er der - godt nok til å fange noen av naturens fascinerende øyeblikk som du kan være så heldig å få overvære om du er tålmodig nok og vet å satse på de riktige hestene ved valg av utfartssted. Etter noen timer ute var jeg i ferd med å avslutte dagen da jeg oppsøkte et område nær fjorden hvor jeg ble oppmerksom på noe som foregikk ute i vannet, det minnet meg litt om opplevelsen som jeg beskrev i et innlegg tidligere hvor jeg ble vitne til en steinkobbeparring, - men dette var da ingen sel ???
Nei da, det viste seg å være en oter som dykket og kom opp med både krabber og kråkeboller som den fortærte ute i vannet på klassisk otervis, svømmende på ryggen. Avstanden var stor og bildene er ikke egnet for publisering, men med ett kom oteren opp og la på svøm inn mot land, - det ante meg at nå var et større bytte tatt. Og ganske riktig, - den kom svømmende inn med ei flyndre den hadde tatt. Jeg lot den i ro og mak ta flyndra inn på land før jeg i dekke av noen store steiner fikk posisjonert meg slik at jeg kunne åle meg innpå min fiskende kamerat. Vel fremme ved steinene fikk jeg et gløtt av ham, - godt igang med å fortære fangsten - avstanden var bare 10-15 meter og med 600 mm og 1,4x extender var jeg mer en nært nok for å si det sånn. Jeg fikk etterhvert lirket av extenderen bak steinene for å optimalisere ytelsen til 600-millimeteren. Oteren var nok oppmerksom på at jeg var i nærheten, men den været ingen fare forbundet med ei Svalbarskinnlue og en snurrebart som lurte bak steinene. De 20-25 minuttene den brukte på å fortære denne flyndra fikk jeg oppleve sammen med ham - opplevelse for meg, - en nødvendighet for den, - og synd for flyndra .... - men det er akkurat slik det skal være, -flyndra tapte det evolusjonære kappløpet denne gangen .... jeg og oteren vant hver vår seier ...

Som et høflig takk for laget, løftet han halen og og tegnet en vannskulptur for meg, - hundredeler av et sekund etterpå var dette bare en forsvinnende haletipp og noen løsrevne vanndråper, - alle spor etter vårt møte var borte - for godt..... Takker deg for en uforglemmelig halvtime på Helgelandskysten i vintersolas fravær.. - men flott det var du, - og jeg vet at du vet det selv også, slik du arrogant bare registrerte og godtok mitt nærvær, - du ofret meg bare et blikk de gangene jeg plystret på deg for å få deg til å se inn i kameraet, - det var akkurat slik jeg ville møte oteren - uforstyrret og beregnende, jeg var ingen trussel for deg. Havørna som kretset over oss på god avstand derimot, den skal du ikke stole på - evolusjonen krever sitt og gir ditto ..........

Takk også til deg som kikker innom denne sene nyttårsberetning fra Trøndelag og Helgeland, - ønsker dere alle et riktig så godt fotoår i 2013 !!   

Jeg synes i alle fall jeg fikk en god start .............

God Jul !

Sola har rukket å snu, dommedag kom ikke, og alt ser ut til å være ved det vanlige, slik vi vel egentlig også hadde forventet. Ser at noen spekulerer i dommedag i år 4500, da Outlook-kalenderen slutter. Enn så lenge får vi nyte juledagene som kommer, kaldt og fint er det, - en tur ut denne lille julaften fikk jeg innvilget oppi julesjauen. Lav sol og minus 10 °C satte et fint punktum for turen ute. Så da gjenstår bare pynting av tre, spising av lutefisk og tenke gjennom om alle er husket på med hilsninger og det som dyrere er.
Med disse bildene vil jeg hilse til alle mine naturfotovenner og bloggkikkere som ser innom med jevne mellomrom;

Ei god og fredfull jul sammen med de nærmeste,

og et godt og givende nytt fotoår i 2013 !

 

 

Tatt med 600 mm + 1,4 extender rett mot sola

 

Skarvene var ikke veldig aktive i dag i den sterke vinden og kulden

Takk for at du tok turen innom i julestria, nyt fridagene og kos deg !

 

Arktis har festet jerngrepet ....

... om store deler av Norge i starten av desember i år. Rekordlave målinger over det meste av landet, ikke temperaturmessige bunnrekorder, men jevnt kaldt over en lang periode. Flotte dager og netter hvor kvikksølvet holder seg langt unna nullstreken, gjør den nordiske naturen til nettopp det, - nordisk. Det er slik det skal være her oppunder Nordpolen nå på den mørkeste tida av året, - så selv om sola er fremme noen få timer hver dag her sør for polarsirkelen, så er det fint liten effekt i de strålene den sender mot oss, - lite varme men litt lys i det minste.
Innimellom forberedelser til siste eksamen før jul, tok jeg meg tid 3-4 timer til å komme meg ut for å se etter noen av de kunstverkene som moder jord skaper når temperaturene er lave og vannet blir til is, eller i det minste lager litt forstrøyk i møtet mellom kald luft og varmere vann. Ganske fascinerende dette vannet som kan opptre i alle tre faser rundt 0 grader celsius, - damp her, flytende der og knallhard is på samme tid. I dag var det mellom -12 og -16 °C der hvor disse bildene er tatt. Isbildene er hjulpet frem med en macroblits da lyset var svært så sparsomt i fossen min på slutten av "lysdagen".....

At the end of the line ...

 

... you may find the horizon ....

... crystal clear ...

 

 

 

... or feather like...

 

 

 

 ... at the end ....

 

 

.. of the line ...

 

 

Takk for at du tok turen innom igjen, med eller uten kommentar ......

 

Ønsker dere alle ei riktig fin og kald desemberuke med mange gode motiver på brikken ....