Møte med gammelskogens skrekk, hønsehauken ...

Aller først, - godt nyttår til dere som følger med på bloggen min !

Værprognosene så bra ut for denne lørdagen, og jeg bestemte meg tidligere i uka for å forsøke å fravriste hønsehauken dens hemmeligheter i vinterskogen. Med temperaturer fra 8 til 13 minusgrader var det bare å få på seg det som trengtes for en kald vinterdag i skogen hos Ole Martin. Jeg fikk "lurt" med meg Jacob på turen, som en slags reprise på Svalbardturen i 2011. Han stilte selvfølgelig opp på et opplegg hvor oddsen for å møte granskogens hersker var ganske god. Vi la avgårde kl 06.30 for å rekke å komme oss i skjul før dagslyset kom. I skjulet fikk vi opp varmen og styggvinterantrekket kunne falle der vi satt i stummende mørke og ventet på at lyset, og kanskje hønsehauken skulle dukke opp. Lyset var vi relativt sikre på at ville komme, men hva med hauken denne kalde vinterdagen ?

Jo da, vår venn skuffet ikke, hønsehauken og en ravn gav seg til kjenne med noen rop i den kalde vinternatta som gikk mot dag, kort tid etter hørte vi vingeslag i nærheten, - lyset var fortsatt alt for dårlig til å kunne feste noe til brikken uten å benytte ISO-verdier i 100 000-klassen. Vi venter noen 10-minutter til, og snart gryr det av dag, fotonene vender tilbake i stadig større antall, og brikken er i stand til å tegne skarpt hva vi opplever, -- en ungfugl med sine karakteristiske vertikale brysttegninger, i motsetning til de voksnes horisontale striper, og knallgule iris, satt foran oss på åtet vi hadde lagt ut. Ei kråke og ei ringdue skulle serveres denne dagen, og det ble satt pris på.

Den unge hauken holdt oss med selskap fra kl 09.00 til dagen var over og lyset igjen ble for dårlig, - kråka var nå nesten komplett fortært - bare en stor fjærhaug og et hode avslørte hva som skjedde i vinterskogen denne januarlørdagen, - takk for at vi fikk spise sammen med deg HAUK !

Nøtteliten og hans venner var dristige i dag, de holdt på med sitt noen
få meter unna mens Hauk satte nebb og klør i kråka.

En rival var i lufta, men av en eller annen grunn ble vår venn ikke utfordret på matfatet.

Alt som fortæres må før eller siden ut, litt løfting på stjerten
i forkant, avslører at noe skal ut bakveien - hold avstand !

Alt skal ut !!

Mere dritt er på vei, skyter han på oss ???

Det kom ikke fram til oss .......

Manglende lys fremtvinger igjen stadig høyere ISO, og det er på tide å komme seg hjemover. Hønsehauken holdt det gående i 6 samfulle timer, og tok ikke til vingene før vi signaliserte at vi ferdige for dagen, - skulle gjerne hatt en time eller to til, da en rival ankom like før vi skulle dra.

Håper vi kan besøke deg ved en senere anledning, kanskje når lyskvaliteten blir litt bedre senere i vinter, kommer du ?

Takk for trivelig lag til Jacob, og god kaffe hos Ole Martin og Wenche før vi dro heim, - kommer gjerne tilbake til trivelige folk !!

Flere bilder fra dagen finner du på temasidene mine på www.naturphoton.no