Med mai kommer endelig noen litt varmere dager til Trøndelag, ikke plagsomt tropisk akkurat, men likevel er det mulig å sitte i ro noen timer uten skinnlua trukket godt nedover ørene. En fridag ble benyttet på hjemlige barndomstrakter i Verran, - nytt møte med den vakre ærfuglen som skapte den selvsagte vårlyden over alle vårlyder for oss som har vokst opp ved Trondheimsfjorden. Hannenes karakteristiske hoi-ing er ikke til å ta feil av. Hunnene, eller Ea som vi omtaler den som, omsvermes av beilere som mer enn gjerne vil bli fedre for hennes mange andunger om en måneds tid.
 |
Lille speil ....... |
Også blåmeisen og flaggspetten tilhører min barndom innerst i Trondheimsfjorden, - fortsatt er disse å treffe jevnlig om man setter seg ned de riktige stedene og venter litt, kanskje lokker litt med en av de mange fine app-ene med fuglelyder som finnes i dag. Begge disse to lot seg fascinere av disse nymotens digitale lokkelydene fra en malming bak et stort kamera ....
 |
Litt oppblåst kanskje ? |
 |
Som man roper i skogen får man svar ..... |
 |
Ei naturlig spettesmie i "sulua" på et tre som ikke sto der da jeg var liten ..... |
Fine timer med disse tre fuglene, hver opptatt med sitt, - men alle i fargesterke praktdrakter for å imponere sine hunner i nabolaget. Så får vi bare håpe at de lykkes med sin misjon, at all innsatsen de legger ned bærer frukter for kommende generasjoner ...... God helg til dere alle tre...
... og til alle dere som jevnlig titter innom og legger igjen noen ord, takk for det og god helg til dere også, - nyt fotovåren - for plutselig snur sola og det går mot jul igjen :-)