lørdag 13. juni 2015

Første reis ...

Etter en fryktelig lang bloggtørke her inne, er jeg omsider tilbake med noen bilder som har blitt til på vårparten. Siste halvår har utelukkende gått med til å fullføre masterstudiet som jeg har holdt på med i 3 år nå, men nå er det endelig ferdig og vi kan begynne å tenke fototurer igjen :-)

En liten tur opp i fossekallelva mi i hekketida er alltid fin avkobling, - bare sitte å se på disse arbeidsomme fuglene som samler mat til sine små, uten å gjøre vesentlig notis av at jeg sitter ukamuflert og ser på dem. Ei strandsnipe dukket også opp på en av steinene som fossekallen pleier å sitte på, - den har jeg ikke sett oppi den relativt strie elva før...


 
 
Men en dag fikk jeg meg en større overraskelse, - mens jeg satt i mine egne tanker hører jeg kraftige vingeslag rundt meg og regner med det er en hønsehauk eller tilsvarende som basker med noe i umiddelbar nærhet. Men nei da, - 6-7 meter foran meg deiser ei stokkand ned på en stein midt i den strie elva. Jeg starter ikke fotografering av frykt for at hun skal fly bort igjen, men blir sittende helt stille for å se hva som skjer. Etter et par lange minutter flyr hun opp en bratt skrent på 3-4 meters høyde rett over elva og setter seg i blåbærlyngen der. Merkelig, slik adferd har jeg ikke observert hos stokkand før, vi er tross alt ved ei lita elv langt inni granskogen, med et godt stykke til nærmeste flate vannspeil ?
Med ett begynner det å rase sand og småstein ned i elva, - eller var det ikke det - de rører på seg, - det kommer flere og flere .... Minuttet etter ligger dusinet fullt med små dunnøster som er "sjøsatt" for første gang i livet. Nå var det på tide å gi seg til kjenne og få fart på kameraet. Mor legger seg til i ei bakevje full av skum og foretar en "vareopptelling", - jeg tror jeg kom til 12, minst. Jeg har et bilde med 9 på og vet at det i alle fall er 3 som ikke er med på det bildet.
 



 
Når opptellingen er ferdig geleides ungene ut i strømmen og de føres raskt forbi der jeg har rigget meg til for å få med meg "fløtingen" videre. Med ett var det hele over og jeg sitter igjen og tenker over hvor heldig jeg har vært som har fått oppleve denne "første reisen" til de nyklekte stokkandungene.
 



 
Til slutt skal jeg love at det ikke skal gå veldig lenge før det kommer noe nytt på denne bloggen, -samtidig takker jeg dere som kikker innom og legger igjen noen motiverende kommentarer. Ha en fin juni videre, selv om den fortsatt er litt kald her i Trøndelag....
 


7 kommentarer:

  1. Wow, vad häftigt ! Grattis !

    SvarSlett
  2. Nææææmen så fine!!!!!!!

    Nydeligt beskrevet også.Fin tur!
    Mvh Anita

    SvarSlett
  3. Litt av en opplevelse dette, nydelige bilder !

    SvarSlett
  4. Mange knallfine bilder på bloggen din Lorents, artig med Stokkand familien. Følger med videre :-)

    SvarSlett
  5. Godt å se blogginnlegg fra deg igjen. Fin historie som egentlig illustrerer hvorfor naturfotografering er så givende. Det hender alltid noe uventet.

    SvarSlett
  6. That is an extremely smart written article. I will be sure to bookmark it and return to learn extra of your useful information. Thank you for the post. I will certainly return.

    SvarSlett