Man kan av og til la seg forundre over hvordan mange av våre fugler og dyr klarer seg gjennom en knallhard og iskald vinter i landet vårt. Temperaturer ned mot -20
°C ser ikke ut til å skremme en av våre minste, vår nasjonalfugl siden 1963. Den er kjent under mange ulike lokalnavn, - etter sigende skal den ha ca 60 navn bare i Norge og nesten like mange hos vårt broderfolk i øst. Det vitenskapelige navnet
cinclus cinclus kommer fra det latinske cinclus som betyr "flettverk", noe som sannsynligvis henspeiler på den noe spesielle reirkonstruksjon.
Den veier ikke mer enn ei snuseske (50-60 g), men du verden for en tilpasning den har gjort. Jeg var heldig, og fikk festet til minnebrikken, et par eksemplarer av arten i det de drev matsøk helt nederst i Ressemelva på Malm. Effektive "fangstmenn var de også, de kommer sjelden tomnebbet opp til overflaten.
 |
| Bitende kaldt denne siste søndagen i november ...... Rossnesset med Rambergholmen bak. |
 |
| - 17 °C på land, men såvidt over null i vannet i det minste ... |
 |
| Litt fangst ble det denne gangen også .... |
 |
| Her flyr vi inn i frostrøyken, - kanskje er det varmere på den andre siden ? |
Iskalde timer senere er det fint å se tilbake på stunder som denne ved fossekallens matfat, vel vitende om at det er høyst frivillig å sette seg til i frostrøyken ved elva og kjenne rimet vokse seg større i både bart og skinnlue :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar