.. og så var det Storlommens tur til å få besøk .....

Få av våre fugler er mer myteomspunnet enn storlommen, - fra å være et varsel om død og elendighet, til å bære bud om feilslåtte avlinger, dårlig fiske og det som verre er.

Storlommen er "rødlistet", noe som innebærer at den anses som truet, - noe av forklaringen på dette er menneskets misforståtte økologiske innsikt i ulike arters betydning for hverandre, -populasjonsdynamikkens mekanismer er ikke alltid like aksepterte. Fiskespiser som den er, har den selvsagt fått skylden når fisket i enkelte vann ikke har vært slik som håpet, - sannheten er vel nærmere at den bidrar til kultivering av skogssjøer og tjern gjennom uttak av mye småfisk. Storlomsjøer har derfor ofte stor og fin fisk.
I helga var dagen kommet for å avlegge denne litt mystiske, men meget vakre fuglen, et besøk. I et vann hvor jeg har besøkt den mange ganger tidligere i barne- og ungdomsår, skulle jeg og Jacob forsøke å fravriste den noen poseringer i et forhåpentlig godt lys. Værmeldingene var gode, kaldt om natta og fint på dagen, - vi dro rett til fjells rett etter jobb på fredag. Vi la ikke opp til mye søvn, så det ble med bare en enkel kamuflasje som skulle fungere som husvære dersom vi skulle få behov for en blund midt på natta .....
Vårt første møte da vi gikk ut av kanoen på øya hvor vi skulle ha base, var to ødelagte storlomegg, bare skallet lå igjen på bakken, - lommen var ikke å se og vi fryktet det verste, - ingen hekking i år ?
Skulle vi heller ikke så mye som få et glimt av vår venn ?
Dette siste er selvsagt av underordnet betydning i et større perspektiv, men det hadde vært flott å få oppleve denne lommen som slett ikke er like tallrik som sin fetter smålommen.

Lommen var ikke å se, vi padlet rundt vannet i håp om at den kanskje hadde gjort et hekkeforsøk et et annet sted, - bare noen strandsniper, ei hegre og en gjøk holdt oss med selskap rundt vannet. Litt slukøret satte vi opp kamuflasjene og forberedet dagens middag på stormkjøkkenet, - to markdupper ble kastet ut i håp om en ørret utpå natta. Vi nøt den fine trønderske juninatta som liksom aldri tar slutt, mørkt blir det jo ikke, - og sola glimrer med sitt fravær bare noen få timer her.



Alt håp var ikke ute selv om hekkingen sannsynligvis ikke ble noe av i år. Lommen som pendler mellom sjøen og vannet kunne godt finne på å dukke opp likevel, - og det gjorde den selvsagt. Overraskelsen var stor da vi til overmål fikk overvære et lite spill hvor en tredje lom var involvert. Vi måtte få den neste morgen ...

Klokka 01:30 bestemte vi oss for å sove i halvannen til to timer, vekking kl 03:30, - da skulle vi ut for å se om vi fant Gavia Arctica i den trolske vanndampen i det sola kommer opp, - vi så nok begge for oss et Theodor Kittelsen-maleri på netthinna.

Et lite besøk på kvelden bar bud om at alt håp om et møte neste morgen ikke var urealistisk.

I halv fire-tiden var rammen perfekt, kald natt og lav dis over vannflata der lommen lå, snart ville de første solstreifene komme inn og gi det magiske og trolske lyset som vi ofte kan se på kjølige sommer og høstmorgener, men ville det være storlom inni disen .....

 

Vi fikk vår premie, - planen ble kronet med nettopp denne opplevelsen som vi hadde håpet på, fantasiene rundt bålet i juninatta noen timer tidligere, ble til virkelighet, - lykken sto de kjekke bi også denne gangen, vi hadde fortjent det var vi enige om, Jacob og jeg. Raskt ble lyset for hardt og vi pakket sammen sakene og kom oss i kanoen, turen til Namsos ble bedre nå, vel vitende om hva minnebrikkene inneholdt ...

Her har vi delt noen av nattens opplevelser med nettopp deg, - du som følger med her på denne bloggen, - takk for besøket til deg, takk for turen til Jacob, - og selvsagt takk til "hovedpersonen" som ikke sviktet oss denne vakre trønderske juninatta.

God helg videre til dere alle !!