"Den lille stjernen" ... Gavia stellata

Smålommen besøkte jeg tidligere i vår også, men da et annet sted enn der jeg la turen nå i ettermiddag. Et par ble observert tidligere i dette vannet som ikke er et typisk smålomvann, den foretrekker jo gjerne litt høyereliggende sjøer enn tilfellet er her. Men nå er det jo slik at dess lenger nord du kommer, dess lavere høyder blir definert som fjell, - i Nord-Norge kan du jo omtrent finne rypa i fjæra.
Skiftende skydekke, noen regndråper innimellom, - dette gir svært varierende lysforhold og ISO-verdier som farer opp og ned med sekunders mellomrom. Jeg synes det er greit å kjøre blender og lukker manuelt og la ISO-verdiene "flyte" på auto, - har meget god erfaring med dette på EOS 1d mk IV.
Smålommen har det vakre latinske navnet Gavia stellata, Gavia-navnet deler den med de andre lommene, men "stellata" er dekkende for denne vakre fuglen da det rett oversatt betyr "liten stjerne", og det var nettopp det den var da jeg besøkte den i dag. Jeg rigget meg til ved foten av ei furu nært vannet og bare 50 cm over vannflata, ville gjerne ha lavt perspektiv. Jeg synes lommene og dykkerne våre gjør seg best fra denne vinkelen.
Den lille stjernen lå på reiret da jeg kom, og jeg la ikke merke til hvor hun var, men jeg var selvsagt observert for lenge siden. Etter en stund så jeg silhuetten av et "slangehode" i sivet rett overfor der jeg satt, hun lå nok på eggene der, - da jeg hadde sittet helt urørlig i 30-40 minutter dristet hun seg ut i vannet, ikke for å flykte, men kanskje for å avlede oppmerksomheten fra reiret. Hun underholdt meg med dykking og posering i alle vinkler en god stund, vel vitende om hvor jeg var, og på det nærmeste var hun ikke mer enn 8-10 meter unna meg. Så nærgående og tillitsfull lom har jeg aldri opplevd uten kamuflasje før.
Da jeg hadde fått mine bilder trakk jeg meg tilbake, hun ville ikke gå på reiret mens jeg satt der og jeg fant det derfor lurest å ikke presse for lenge med tanke på rugingen.

Her følger dagens møte med den lille stjernen Gavia stellata ..... er hun ikke vakker ?

Som for å ta farvel, strakte hun ut vingene, antydet hun at jeg burde gå nå ?
Jeg gjorde det for å la henne få fred med rugingen.

Vel anvendte timer ute i naturen i dag også, - utrolig hvor heldige vi er som har alt dette i våre omgivelser, synd at ikke flere kan nyte roen og stillheten det medbringer å kunne sitte en ettermiddag og tidlig kveld for å studere disse veltilpassede skapningene som bare er her. På den andre siden er det kanskje greit at ikke velding mange avlegger dem besøk i denne perioden av året.

Jeg vil følge med henne senere også for å se hvorden det går, om ungene kommer på vannet og omsider på vingene ...
Takk til den "lille stjernen" og til deg som kikker innom her ---- God helg videre til dere alle !