Flere revestreker ........

Som jeg lovte i forrige innlegg, så skulle jeg besøke disse revevalpene en gang til før jeg tar ei ferieuke på Gotland, - regner med at de kanskje vokser på seg litt mer skepsis til jeg kommer hjem igjen. Så kvelden etter forrige besøk dro jeg opp igjen til dette hiet for å kanskje få litt leik med valpene, men de var ikke i det moduset, - kun en og en var nysgjerrige ute for å sjekke hvilken raring som befant seg liggende i lyngen bak kameraet i bakvinden - de hadde full kontroll på meg hele tiden. Jeg skal forsøke meg igjen når jeg kommer tilbake, men som sagt kan det hende at de blir litt mer forsiktige ettersom de blir større. Spenningen er uansett stor der opp, ikke langt fra der jeg fotograferte bjørn for noen uker siden, - bjørnespor i myrkanten tyder på at bamsen fortsatt er i området, og med beitende sau i nærheten kan man aldri vite .... -- Uansett, jeg holder hva jeg lovte, - her er noen flere bilder fra den rev'ske kjernefamilien i de namdalske skoger ...

 

 

I innspurten av skoleåret er det befriende avkoblende å kunne ta noen timer sammen med bekymringsløse revevalper, nysgjerrige - utforskende og totalt uvitende om hvilken merkelig verden de er født inn i ...

 

Flere revebilder finner du for øvrig på www.naturphoton.no om du er over gjennomsnittelig revefiksert.

 

God fotosommer til alle besøkende, takk for gode kommentarer, og takk for alle de fine fotobloggene jeg får lov til å besøke gjennom dette nettet med flinke naturfotografer.

 

Stevnemøte med revevalpene ....

Et prosjekt jeg lenge har tenkt på, men som til nå bare har blitt med tanken, er å finne et revehi med aktivitet i den perioden hvor valpene holder seg ved hiet og streifer nysgjerrige rundt etter nye lukter og synsinntrykk. I kveld, på selveste bryllupsdagen, skulle bli dagen hvor jeg fikk dette møtet med kamerautrustningen i bagasjen. Av og til kan man komme over disse nysgjerrige på det underligste steder, men i kulturlandskapet eller annet bearbeidet land har ikke vært med i mine planer, - det skulle skje i skogen med naturens egne kulisser, i dens rette omgivelser - det skulle være en ordentlig skogsrev jeg ville ha. I kveld ble det nettopp det. Med god hjelp fra Oddvar fikk jeg lokalisert et hi, og da vi var oppe for å sjekke aktiviteten fikk vi små streif av noen valper ganske med en gang. Uten videre forstyrrelser forlot vi området og gikk ned til bilen. Jeg gikk senere opp alene med full oppakning. Kamuflasjeteltet var med, men jeg benyttet meg ikke av det da det var brukbart skjul i vegetasjonen. En times tid der oppe gav meg flere skuddmuligheter, og etter rundt hundre bilder og mange ganger så mange knottbitt pakket jeg med meg remediene og returnerte vel vitende om at det ikke var siste gang jeg besøker disse ....

 

 

 

 

 

 

Det er godt å ta turen hjem når du vet du har fått noe av det du var ute etter, - en ny tur med håp om litt valpeleik er neste mål her oppe i den uberørte skogen.

Takk for besøket til deg som kikker innom igjen, - kanskje kan det bli flere revestreker her før ferien tar til ? Ha ei fortsatt fin fotouke alle sammen !

 

Elg i solnedgang ....

Den forslitte og forhatte klisjeen med en sterk undertone av nedverdigelse og fordømmelse av kunst, får være tittelen på dette innlegget. Med et kjærkomment "værvindu" meldt fra lørdag ettermiddag til søndag ble Jacob sms-kontaktet med spørsmål om å ta en tur til et sikkert storlomvatn på Verrafjella. Lettutfordret som han er, var det bare å pakke kano og fotoutrustning med kamuflasjetelt og det hele og begi seg inn i Fosenhalvøyas skoger for å få nok et møte med den sky storlommen som vi senest i fjor på denne tiden fikk gleden av å møte. Ettermiddagen og kvelden ble tilbragt i lav trøndersk sommersol som ikke forlot oss før ved 22.30-tiden. Fortsatt hadde vi ikke sett stort til lommen - noen rop og et individ flygende over var det eneste vi fikk av den. En ung elg benyttet imidlertid sjansen til å underholde oss litt på behørig avstand fra den øya vi campet på, fint motlys på den lave sola gav oss litt å jobbe med i storlommens fravær ....

Skitt la gå, drikkevann eller ikke .......

Røkt reinsdyrhjerte med noko attåt hører med ...

... og stille ble det ...

Da fotoutstyret var satt til side, og før vi skulle krype inn i kamuflasjen for å få med oss de første solstrålene mellom 03.00 og 03.30, ble vi sittende ved bålet. - prate om løst og fast, - noen røverhistorier også sikkert, - da hører jeg en svak plasking bak meg og snur meg rundt steinen vi sitter bak for så å se rett inn i øynene på en "stor elg", raskt tilbake bak steinen ba jeg min turkamerat se den store elgen som sto rett bak oss. Han var vel ikke mer enn passe overbevist om at jeg ikke slo en bløff igjen, men måtte kikke ut for å få bekreftet, - jo da der sto den med vann til knes og kikket på hva som foregikk rundt bålet i sene kveldstimer, - den fant fort ut at dette ikke var et lag for den, og kastet seg rundt og forsvant inn i skogen like fort som den hadde kommet. Et trivelig og svært overraskende møte ble desserten på en nydelig kveld ved storlomvatnet vårt, - vi kommer tilbake, vet aldri hva som kan skje når men er ute i det fri. Takk for turen, elgteatret, godværet og det hele, og takk til deg som kikker innom historien om lom-bom-turen som gjorde oss nok en naturopplevelse rikere ...

Mai i midt-Norge

Ei helg med litt dårligere vær, noen stunder for å gå gjennom noe av det bildematerialet som har blitt liggende litt på vent, - legger ut noen av disse vårminnene fra Trøndelag og Helgeland nå. Denne våren har jeg tatt mål av meg til å forsøke å følge et horndykkerpar i deres strev med å få fram årets unger. Var innom denne lille fargerike dykkeren for et par uker siden, og da var de i gang med forberedelsene for årets hekking....

 

 

 

Også ved sjøen er forberedelsen godt i gang, egg er lagt og rugingen er i gang for de fleste arter nå, noen har sågar fått ut ungene også.



Tjeld har fått fangst .....

Gråhegra er sky og tar lett til vingene ved mistanke om menneskelig nærvær.

Linerla er derimot mer tillitsfull der den sitter og vipper så karakteristisk med stjerten

Lille speil ......

 

Ved min faste beverlokalitet Namsos har jeg avlagt et par besøk, første gang mens det fortsatt lå litt is enkelte steder i vassdraget, -  da var det ingen tegn til aktivitet. Nå sist uke derimot tok jeg meg en sen kveldstur for å hilse på, - var litt sent på plass så den var oppmerksom da jeg ankom, men etter en drøy times venting dukket den plutselig opp. Spennende dette med beveren, det kan se helt dødt og håpløst ut, men plutselig ligger den og flyter noen meter ut i vannet. Kameraklikkene gjør den nysgjerrig og den værer etter "inntrengeren" før den dykker og blir borte ..............

 

 

Takker nok en gang for at du tar turen innom og legger igjen noen ord, - ønsker dere alle ei fin fotouke !