fredag 9. oktober 2015

Nordlyset spiller igjen ..

De siste nettene har vartet opp med et spektakulært lysshow i de nordligste delene av landet vårt. En solaktivitet hvor de ladde partiklene fra solen strømmer mot oss i så store mengder at lyset som dannes når disse partiklene eksiterer elektroner i atmosfærens ulike atomer, har gitt lys i ulike farger som har vært synlig både i London og Nord-Tyskland. Toppen ble for min del nådd onsdag kveld, 7.oktober, da indeksen for partikkelenergi gikk helt til skalaens endepunkt og satte store deler av himmelen i brann. Spektakulært er det utvilsomt, og at mennesker i uminnelige tider har skapt mange myter rundt nordlyset er ikke å undres over....

 






 
Så gjenstår det bare å se hvor lenge vi må vente før et nytt stort nordlysutbrudd sammenfaller med klarvær her i Trøndelag, for denne gang ser det ut til å være over ...

onsdag 7. oktober 2015

Høst i fjellet og Aurora spiller opp ....

Sommeren er definitivt over i fjellheimen, grønnfargen fortrenges av rødt og gult, de lyse nettene er historie for i år, og temperaturene har allerede vært under nullpunktet nå på nattestid når nordlyset spiller opp uten forvarsel.

Du verden så fint det er å kunne koble av noen høstferiedager på hytta i slike omgivelser, - livet må være fattig for den som ikke finner tilfredsstillelse i dette tenker jeg - men vi er vel alle forskjellige , - heldigvis....







 
 
 
Takk for turen til Zita, og takk til deg for at du kikket innom oss igjen, - ha en fortsatt fin fotohøst alle sammen !

lørdag 1. august 2015

Grønnfinkens unger ...

Et grønnfinkpar med sine unger har i sommer hatt tilhold nært foringsplassen vår. Med jevne mellomrom tar foreldrene med seg sine årsunger hit. Ungene beordres til ei grein like ved, mens de voksne flyr inn og henter mat til dem, dette til tross for at de ser ut til å være store nok til å kunne fikse dette selv...






 
 
Jeg regner med vi får se mer til disse utover vinteren, når maten er mindre tilgjengelig fra naturens side.....
 
Ønsker dere alle en fortsatt fin fotosommer !

torsdag 9. juli 2015

Rødstilk i fjellet ...

Rødstilken hekker over store deler av landet, vanligst litt kystnært, men også i fjellet. Det var denne "fjellrødstilken"jeg traff på under en tur til fjells i går kveld. Vått og grått og kaldt er det i Trøndelag i sommer, men en og annen tur ut må det bli "åkke som".


 
Ooops ...

 
 
Vi får sett vår lit til siste del av sommeren, kanskje får vi en tur uten ullgenser før snøen kommer ....

tirsdag 30. juni 2015

Ingen revevalper i år heller ...

Det er nå to år siden jeg fikk bilder av revevalpene ved et hi som jeg pleier å besøke rundt St Hans-tider. Noen turer opp har det blitt i år også, men det ser ikke ut til å være noen aktivitet i år heller. Så da ble det et annet bilde der oppe fra da ...., og et par fra to år tilbake....

Kanskje kommer de tilbake neste år ?

 

 
Ha en fortsatt riktig fin fotosommer alle sammen !
 

lørdag 13. juni 2015

Første reis ...

Etter en fryktelig lang bloggtørke her inne, er jeg omsider tilbake med noen bilder som har blitt til på vårparten. Siste halvår har utelukkende gått med til å fullføre masterstudiet som jeg har holdt på med i 3 år nå, men nå er det endelig ferdig og vi kan begynne å tenke fototurer igjen :-)

En liten tur opp i fossekallelva mi i hekketida er alltid fin avkobling, - bare sitte å se på disse arbeidsomme fuglene som samler mat til sine små, uten å gjøre vesentlig notis av at jeg sitter ukamuflert og ser på dem. Ei strandsnipe dukket også opp på en av steinene som fossekallen pleier å sitte på, - den har jeg ikke sett oppi den relativt strie elva før...


 
 
Men en dag fikk jeg meg en større overraskelse, - mens jeg satt i mine egne tanker hører jeg kraftige vingeslag rundt meg og regner med det er en hønsehauk eller tilsvarende som basker med noe i umiddelbar nærhet. Men nei da, - 6-7 meter foran meg deiser ei stokkand ned på en stein midt i den strie elva. Jeg starter ikke fotografering av frykt for at hun skal fly bort igjen, men blir sittende helt stille for å se hva som skjer. Etter et par lange minutter flyr hun opp en bratt skrent på 3-4 meters høyde rett over elva og setter seg i blåbærlyngen der. Merkelig, slik adferd har jeg ikke observert hos stokkand før, vi er tross alt ved ei lita elv langt inni granskogen, med et godt stykke til nærmeste flate vannspeil ?
Med ett begynner det å rase sand og småstein ned i elva, - eller var det ikke det - de rører på seg, - det kommer flere og flere .... Minuttet etter ligger dusinet fullt med små dunnøster som er "sjøsatt" for første gang i livet. Nå var det på tide å gi seg til kjenne og få fart på kameraet. Mor legger seg til i ei bakevje full av skum og foretar en "vareopptelling", - jeg tror jeg kom til 12, minst. Jeg har et bilde med 9 på og vet at det i alle fall er 3 som ikke er med på det bildet.
 



 
Når opptellingen er ferdig geleides ungene ut i strømmen og de føres raskt forbi der jeg har rigget meg til for å få med meg "fløtingen" videre. Med ett var det hele over og jeg sitter igjen og tenker over hvor heldig jeg har vært som har fått oppleve denne "første reisen" til de nyklekte stokkandungene.
 



 
Til slutt skal jeg love at det ikke skal gå veldig lenge før det kommer noe nytt på denne bloggen, -samtidig takker jeg dere som kikker innom og legger igjen noen motiverende kommentarer. Ha en fin juni videre, selv om den fortsatt er litt kald her i Trøndelag....