Carpe Diem ....

"Grip dagen" eller dagene, passer godt om du vil feste trekkfuglene til billedbrikken. Noen oppholder seg her i uker, mens andre bare mellomlander en dag eller to for å fylle tanken. Da gjelder det å være der, - heldigvis er det som regel døgnlengden og lyset som styrer dette hos de fleste artene, og dermed er det mer forutsigbart på kalenderen. Tranene hekker hos oss i Trøndelag, mens kortnebbgåsa skal ta den lange veien over Barentshavet til Svalbard før den kan tenke egglegging. Kanskje møter jeg noen av dere der opp mot nordpolen i slutten av juni ?

Skal vi danse ?

.... eller bare blåse i trompeten ?

Med titusenvis av konkurrenter er det viktig å markere hvem som er sjefen ....

"Pink footed goose" er et dekkende engelsk navn på kortnebbgåsa

Da ei enslig havørn viste seg, tok flere titalls tonn med kortnebbgås til vingene,
en uangripelig hærskare for ei ørn på jakt etter et fastfoodmåltid ...

Ei kaie opptatt med sitt ser ikke helt problemet med ei havørn, og fortsetter sitt matsøk i strandkanten.

Etter noen minutter på vingene er det bare å roe ned igjen, og fortsette fyllingen av
tanken før Svalbard er neste destinasjon, - beregnet ankomst er noen dager etter 17.mai.

Om noen dager er disse forsvunnet fra Trøndelag, og vender ikke tilbake før til høsten. Da er imidlertid trekket noe mer spredt og virker ikke like imponerende. God tur til dere alle !

Plassen min .......

Å finne seg et sted hvor man kan sitte ned, nyte stillhet, vente på noe som kanskje kommer, ... eller ikke kommer. Et slikt sted burde alle ha, men det er kanskje ikke like selvfølgelig for andre enn oss naturfotografer, kanskje med unntak av av jegere og fiskere, å tenke slik.
Jeg har en slik plass hvor jeg driver litt foring med tanke på hva jeg vil ha på stedet. Denne seinvinteren er det meiser som har vært målet, samt måren. Sistnevnte er ikke like enkel, men jeg har sett den, og om ikke lenge håper jeg å få den i positur på "haugen min" i gammelskogen. Vekslingen mellom glassklare portretter og mer dynamiske bilder som gjengir bevegelse, hvor lukkertidene er litt under "frysepunktet" er spennende ting å jobbe med.....

Furukorsnebben har tilpasset seg frøproduksjonen i konglene og legger sine egg i februar, - de er
derfor ferdig med det meste av "ungemaset" nå når andre planlegger reirbygging og egglegging.

Dompapen er mest kjent fra fuglebrettet, men kan bli ganske så tillitsfull ute i skogen
også, dersom meisene først viser at det ikke er farlig å nærme seg mannen med kamera.

Om noen dager håper jeg det kan komme flere "ferdaminne" fra stillheten der ute, ikke lengre fra sivilisasjonen enn at du kan høre den, men samtidig langt nok unna til at du er fjern fra den, - for deg selv en stakket stund .......

Mars - de fire årstider ....

Mars fornekter seg ikke, ei heller i 2011. Skiftingen i værlag skjer like raskt som et skjorteskift, fra gnistrende sol til snøbyger som legger så mye igjen etter seg at snøskuffa må frem igjen for de optimistene som hadde satt den bort. Med noen år på baken, så har vi lært at slikt gjør man ikke.
Men fint er det, - og dersom klesvalget er riktig så har alt sin sjarm .....

Her ser det ut til at pardannelsen er klar ?

Mens her ser det mørkere ut inntil videre ......

Denne unge hunnen må nok vente til neste år før en kar byr seg fram ?

Storskarven, eller kvitlåringen som den kalles noen steder, er også klar for nye eventyr ...

Plutselig en dag etterpå var det vinter igjen .......

Men snøen ligger ikke så lenge på greinene lenger, - fuglesangen overdøver tross alt snøkulene nå.

Med mars snart overstått er det bare å forberede seg på en hektisk vår i skog og ved sjø, forberedelsene er godt i gang hos de fleste, og for alle er målet det samme som i fjor og året før og året før det, - arven skal føres videre til neste generasjon både hos planter og dyr ....

Og vi nysgjerrige følger spent med .....

Den villere siden av havet ......

Få elementer er så idyllisk som havet når det viser sin godside gjennom varme sommernetter på Trøndelagskysten, men kontrastene er store her ute. Flatt hav kan endres til et inferno med bølgehøyder på både 8 og 10 meter. Denne lørdagen var det meldt sterk vind med opp mot 20 m/s i kastene, og en signifikant bølgehøyde på mellom 5 og 6 meter. Vekslingen mellom sol i det ene øyeblikket og vannrett snødrev i det neste, gjorde fotografering til en intervallaktivitet. I snøføykene var det bare å finne seg ei grop på lesiden i fjellet og skjerme seg til snøen gav seg. Også hunden fant det betimelig å benytte samme taktikk og krøp tett inntil meg da det sto på som verst.

... men så, vips var det opphold igjen, sterk vind, men dog - vi kunne i det minste ha øynene åpne igjen.

Voldsomme krefter slynger store vannmengder mange meter til værs, - hunden hadde respekt for disse, og gikk ikke nærmere vannet enn det jeg gjorde.



Bildet er konvertert til sort-hvitt under horisonten





I brenningenes bakevjer dannes en melkeaktig konsistens av vann og skum

Utelivet kan være vel så fint i ruskevær som i solskinn, - du kjenner på en måte mer at du ikke rår over elementene på samme måte som i stilla. Fasinerende å på trygg avstand betrakte de store kreftene som settes i bevegelse når sørvesten får herje med havet noen dager. Zita fant seg et golv med varmekabler da lørdagskvelden kom .....

Is og vann i ny forkledning .....

Glassklar is og rennende vann med noen minusgrader er motiver jeg kan kose meg lenge med, men av og til er det fristende å gjøre noe annet enn å dokumentere virkeligheten, - hva med og skifte litt om på bølgelengdene i lyset, rett og slett bytte litt om på fargene ?
Synes du dette er uvirkelig ? --- svaret er ja !

Og dermed skulle det være bevist, blinde høner finner korn, -- og fargeblinde naturfotografer kan lage fargebilder.

I den Jämtlandske fjellheimen ...

Endelig, etter uker med elendige lysforhold og dårlige forutsetninger for fotografering, viste himmelen igjen sin dype vinterblåfarge i kulden. En av de årlige turene til Jämtland, det gamle norske området som svenskene karret til seg ved oppgjøret i Brömsebro i 1645, skulle igjen nytes sammen med gode venner. Skimetropolen Åre lokker tusenvis av nordmenn til seg hver vinter, og vi er noen av de trofaste. Å få kombinere skikjøring med det å kunne nyte fjellheimen gjennom objektivet er vel det som kan kalles max uttelling ....


Det biter godt her oppe i nærmere  -40 effektive celsius



Store krefter i sving når Newtons lover setter hundretalls kubikkmeter snø i bevegelse

 



Ved Tännforsen anlegges hver vinter en "undersnøisk" bolig, utrolig vakkert ...



Salongen ved baren, med utsikt over amfiet og alteret hvor også vielser kan utføres ...

Fra balkongen på baksiden får du utsikt over fossen, og kan gå bak isen i den, - spesielt



Full ståhøyde i gangen forbi alle rommene i "huset"

 

Ved isbaren serveres litt av hvert for den som måtte ønske det ....



Full oversikt over alteret fra isbord og isstoler foran baren, spesiell kombinasjon med bar og alter ?



Tännforsen anbefales som severdighet om du er på disse trakter .........


Om bare ei lita uke drar vi igjen over til broderfolket, kanskje har de enda mer å vise oss ?