... men så, vips var det opphold igjen, sterk vind, men dog - vi kunne i det minste ha øynene åpne igjen.
Voldsomme krefter slynger store vannmengder mange meter til værs, - hunden hadde respekt for disse, og gikk ikke nærmere vannet enn det jeg gjorde. |
Bildet er konvertert til sort-hvitt under horisonten |
I brenningenes bakevjer dannes en melkeaktig konsistens av vann og skum |
Utelivet kan være vel så fint i ruskevær som i solskinn, - du kjenner på en måte mer at du ikke rår over elementene på samme måte som i stilla. Fasinerende å på trygg avstand betrakte de store kreftene som settes i bevegelse når sørvesten får herje med havet noen dager. Zita fant seg et golv med varmekabler da lørdagskvelden kom .....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar