Det gikk ikke lang tid før kontakten med skarven og kobbene var et faktum. Litt skeptiske som de er, lot de meg ikke komme før nært før de søkte ned i et tryggere element ...
På en sikker småseiplass stoppet jeg opp, kokte meg en kaffe og kastet ut møresilda for å få meg en småsei som kunne brukes til åte for å få havørna på vingene og fiske litt. Seien slo til på første kast og det var bare å ta seg videre for å se om ørnene mine var der i dag....
Jo da, de var på plass i ei stor furu i et meget utilgjengelig "flaug" på dette vanlige stedet. De var imidlertid ikke interesserte i småsei i dag, og satt bare å observerte meg som observerte dem en times tid før jeg tøffet videre. Ei skikkelig regnskur på hjemveien gjorde ingenting, innendørs i varm båt spiller ikke været noen rolle ...
Tilbake til kobbene lettet været og de poserte litt for meg før de sa takk for laget og ønsket meg velkommen tilbake en annen gang.
Ikke nærmere nå ........... |
..... da stikker jeg ...... |
Kanskje rekker jeg en tur til før båten løftes på land for vinteropplag, får håpe på en godværsdag til med høstfarger, - før bladene slipper taket og naturen sikter seg inn mot kaldere dager og trøndersk vinter...
Kommer snart tilbake igjen .....
skulle gjerne vært med i år også
SvarSlett