Når seinhøsten er over, kan vi observere at våre trofaste vintervenner stadig oftere frekventerer nabolaget, et varsel om at det nå er på tide å komme igang med vinterfôringen snart. Dertil egnede remedier monteres opp, og mor i huset går snart igang med å legge ut ulike typer frø og bakverk for finker og spurver, mens litt fett gir mye ekstra energi for meisene. Nøye skal man være, kun det beste er godt nok, - ikke for salt og ikke for søtt. Inneholder det litt fuktighet er det av beste sort, vanntilgangen er mager på denne tiden av året ...
 |
| En traust gråspurvhann gir seg tidlig tilkjenne |
 |
| Kjøttmeisen er heller ikke tung å be fram til matfatet, både frø og fett går med. |
 |
| Potensielle fiender i lufta følges nøye med |
 |
| Blåmeisen er litt mer beskjeden, og dukker gjerne ikke opp før den større fetteren har ankommet |
 |
| Pilfinken er en vakker og oversett art som ofte beskyldes for å være gråspurv |
 |
| Grønnfinken er litt anonym, men lett gjenkjennelig med sitt markerte vingebånd |
I dårlig vinterlys kan man treffe ganske godt med litt utfyllingslys i form av en ekstern blits, men det aller beste er nå en gang det naturlige lyset som dag for dag nå viser seg i større mengde. Snart begynner vel "vintervennene" våre så smått å synge litt for oss, men enn så lenge sparer de på energien --
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar