Svanene som hekker i våre innsjøer på sommeren, trekker ikke nødvendigvis lenger enn ned til utløpet av Namsen. Her er det isfritt og beitemulighetene tilstrekkelige til å berge seg gjennom det meste av vinteren. I løpet av et par dager denne helga, har jeg oppsøkt 3 familier som driver matsøk her nede, to av dem med to grå årsunger, mens det tredje paret bare hadde en unge. Termometeret sank ned mot 12-13 minusgrader, men litt vind gjorde at det ikke var spesielt mye frostrøyk, tvert imot var det meget skarp og klar luft som sammen med et gløtt av solstreif mellom to fjell, gav meg et fint medlys som gjorde svanene kremfargede mot det blågrønne vannet. Litt skeptiske i starten, men etter en times tid aksepterte de mitt nærvær, halvt skjult bak en naturlig kamuflasje ....
 |
| Er jeg ikke flott ? |
 |
| Den lille holdt seg i nærheten av mor og far, tryggest det ....... |
 |
| Jeg er nok observert, selv om jeg holder meg godt skjult |
 |
| Norges største fugl viser imponerende dimensjoner i vintersola .... |
 |
| Det var da fælt til knatring i den Canon EOS 1d-en der oppe da ? |
 |
| Siste streif av sol, og vi sier takk for i dag .................. |
Jeg trekker meg like stille tilbake som jeg ankom, min retrett ble registrert med skarpe blikk på lange halser. Kanskje tar jeg en tur nedom også den fjerde søndagen i advent, sånn bare for å si god jul ...............
Vi treffes nok igjen, de er ganske stedbundne disse majestestiske "englene".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar