Gavia stellata - den "lille stjernen" med unge ......

For dere som var innom i fjor sommer, er denne serien en fortsettelse - bare med et års forskyvning. Ulike omstendigheter bl. a. med salg av min kjære 500 mm gjorde at jeg ikke fikk med meg resultatet av rugingen med skikkelig optikk da. I år har jeg imidlertid fått rigget meg opp og foreviget årets produksjon hos smålommen med 600 millimeteren + 1,4 extender. Mange fine timer ved vannet til "den lille stjernen" (stellata) gav meg et 500-talls bilder som måtte gjennomgås ved hjemkomst. Etter redigering sitter jeg vanligvis igjen med ca 10 % av bildene som får et liv videre i mine arkiver, men selv 40-50 bilder blir for drøyt her, - så med god hjelp fra resten av familien har vi stemt fram følgende serie i en høytidelig stemmegivingsrunde lokalt.
Varmt sommervær den siste uka har gitt mye hardt lys på dagtid, så 4 dager på hytta på fjellet har stort sett gått med til maling, grilling, bading og hyttekos i en super ferieramme slik vi ønsker det skal være, - brune og tidvis litt røde har vi blitt - det er bonus det. Men med lavere sol mot kvelden lar det seg likevel gjøre å få noen OK bilder av den trønderske fauna, denne kvelden var de smålommen og dens unge det utelukkende skulle handle om ....

Ungen var allerede en flink dykker og fulgte sin mor trofast rundt om på vannet, men når hun tok til vingene for å besøke et nabovann for å fiske, måtte den ligge still og vente til hun kom tilbake igjen, - men om noen uker kan den vel også følge med mor opp i lufta for å lære fiskekunsten et annet sted ....

Takk for besøket til deg som titter innom her, - ønsker deg en fin fotojakt videre utover sommeren, - nyt stundene og grip dagen - Carpe Diem !

Flere bilder fra dagens rekreasjon med smålommen finner du på www.naturphoton.no

Gotland, en av østersjøperlene ....

En tur til svenske Gotland i Østersjøen ble sommerens utflukt i ferieøyemed. Noen naturopplevelser med nye landskaper og naturformasjoner ble det også for mitt vedkommende. De karakteristiske raukene som det finnes flere av på denne øya, er ganske merkelige fjellformasjoner med en flere hundre millioner år lang historie. Gamle korallrev og fossile rester av organisk materiale omgitt av kalkstein er historien bak disse statuene. Når kalksteinen har erodert bort står de hardere raukene igjen som stolte symboler fra en fjern fortid, - får en katedralfølelse når man vandrer rundt blant disse helt alene ved soloppgangen før klokka har rundet 04.00 på morgenen....

 

 

 

Ønsker dere alle fotovenner en fortsatt fin og fotogen sommer, og takk for besøket nok en gang !



Flere revestreker ........

Som jeg lovte i forrige innlegg, så skulle jeg besøke disse revevalpene en gang til før jeg tar ei ferieuke på Gotland, - regner med at de kanskje vokser på seg litt mer skepsis til jeg kommer hjem igjen. Så kvelden etter forrige besøk dro jeg opp igjen til dette hiet for å kanskje få litt leik med valpene, men de var ikke i det moduset, - kun en og en var nysgjerrige ute for å sjekke hvilken raring som befant seg liggende i lyngen bak kameraet i bakvinden - de hadde full kontroll på meg hele tiden. Jeg skal forsøke meg igjen når jeg kommer tilbake, men som sagt kan det hende at de blir litt mer forsiktige ettersom de blir større. Spenningen er uansett stor der opp, ikke langt fra der jeg fotograferte bjørn for noen uker siden, - bjørnespor i myrkanten tyder på at bamsen fortsatt er i området, og med beitende sau i nærheten kan man aldri vite .... -- Uansett, jeg holder hva jeg lovte, - her er noen flere bilder fra den rev'ske kjernefamilien i de namdalske skoger ...

 

 

I innspurten av skoleåret er det befriende avkoblende å kunne ta noen timer sammen med bekymringsløse revevalper, nysgjerrige - utforskende og totalt uvitende om hvilken merkelig verden de er født inn i ...

 

Flere revebilder finner du for øvrig på www.naturphoton.no om du er over gjennomsnittelig revefiksert.

 

God fotosommer til alle besøkende, takk for gode kommentarer, og takk for alle de fine fotobloggene jeg får lov til å besøke gjennom dette nettet med flinke naturfotografer.

 

Stevnemøte med revevalpene ....

Et prosjekt jeg lenge har tenkt på, men som til nå bare har blitt med tanken, er å finne et revehi med aktivitet i den perioden hvor valpene holder seg ved hiet og streifer nysgjerrige rundt etter nye lukter og synsinntrykk. I kveld, på selveste bryllupsdagen, skulle bli dagen hvor jeg fikk dette møtet med kamerautrustningen i bagasjen. Av og til kan man komme over disse nysgjerrige på det underligste steder, men i kulturlandskapet eller annet bearbeidet land har ikke vært med i mine planer, - det skulle skje i skogen med naturens egne kulisser, i dens rette omgivelser - det skulle være en ordentlig skogsrev jeg ville ha. I kveld ble det nettopp det. Med god hjelp fra Oddvar fikk jeg lokalisert et hi, og da vi var oppe for å sjekke aktiviteten fikk vi små streif av noen valper ganske med en gang. Uten videre forstyrrelser forlot vi området og gikk ned til bilen. Jeg gikk senere opp alene med full oppakning. Kamuflasjeteltet var med, men jeg benyttet meg ikke av det da det var brukbart skjul i vegetasjonen. En times tid der oppe gav meg flere skuddmuligheter, og etter rundt hundre bilder og mange ganger så mange knottbitt pakket jeg med meg remediene og returnerte vel vitende om at det ikke var siste gang jeg besøker disse ....

 

 

 

 

 

 

Det er godt å ta turen hjem når du vet du har fått noe av det du var ute etter, - en ny tur med håp om litt valpeleik er neste mål her oppe i den uberørte skogen.

Takk for besøket til deg som kikker innom igjen, - kanskje kan det bli flere revestreker her før ferien tar til ? Ha ei fortsatt fin fotouke alle sammen !

 

Elg i solnedgang ....

Den forslitte og forhatte klisjeen med en sterk undertone av nedverdigelse og fordømmelse av kunst, får være tittelen på dette innlegget. Med et kjærkomment "værvindu" meldt fra lørdag ettermiddag til søndag ble Jacob sms-kontaktet med spørsmål om å ta en tur til et sikkert storlomvatn på Verrafjella. Lettutfordret som han er, var det bare å pakke kano og fotoutrustning med kamuflasjetelt og det hele og begi seg inn i Fosenhalvøyas skoger for å få nok et møte med den sky storlommen som vi senest i fjor på denne tiden fikk gleden av å møte. Ettermiddagen og kvelden ble tilbragt i lav trøndersk sommersol som ikke forlot oss før ved 22.30-tiden. Fortsatt hadde vi ikke sett stort til lommen - noen rop og et individ flygende over var det eneste vi fikk av den. En ung elg benyttet imidlertid sjansen til å underholde oss litt på behørig avstand fra den øya vi campet på, fint motlys på den lave sola gav oss litt å jobbe med i storlommens fravær ....

Skitt la gå, drikkevann eller ikke .......

Røkt reinsdyrhjerte med noko attåt hører med ...

... og stille ble det ...

Da fotoutstyret var satt til side, og før vi skulle krype inn i kamuflasjen for å få med oss de første solstrålene mellom 03.00 og 03.30, ble vi sittende ved bålet. - prate om løst og fast, - noen røverhistorier også sikkert, - da hører jeg en svak plasking bak meg og snur meg rundt steinen vi sitter bak for så å se rett inn i øynene på en "stor elg", raskt tilbake bak steinen ba jeg min turkamerat se den store elgen som sto rett bak oss. Han var vel ikke mer enn passe overbevist om at jeg ikke slo en bløff igjen, men måtte kikke ut for å få bekreftet, - jo da der sto den med vann til knes og kikket på hva som foregikk rundt bålet i sene kveldstimer, - den fant fort ut at dette ikke var et lag for den, og kastet seg rundt og forsvant inn i skogen like fort som den hadde kommet. Et trivelig og svært overraskende møte ble desserten på en nydelig kveld ved storlomvatnet vårt, - vi kommer tilbake, vet aldri hva som kan skje når men er ute i det fri. Takk for turen, elgteatret, godværet og det hele, og takk til deg som kikker innom historien om lom-bom-turen som gjorde oss nok en naturopplevelse rikere ...

Mai i midt-Norge

Ei helg med litt dårligere vær, noen stunder for å gå gjennom noe av det bildematerialet som har blitt liggende litt på vent, - legger ut noen av disse vårminnene fra Trøndelag og Helgeland nå. Denne våren har jeg tatt mål av meg til å forsøke å følge et horndykkerpar i deres strev med å få fram årets unger. Var innom denne lille fargerike dykkeren for et par uker siden, og da var de i gang med forberedelsene for årets hekking....

 

 

 

Også ved sjøen er forberedelsen godt i gang, egg er lagt og rugingen er i gang for de fleste arter nå, noen har sågar fått ut ungene også.



Tjeld har fått fangst .....

Gråhegra er sky og tar lett til vingene ved mistanke om menneskelig nærvær.

Linerla er derimot mer tillitsfull der den sitter og vipper så karakteristisk med stjerten

Lille speil ......

 

Ved min faste beverlokalitet Namsos har jeg avlagt et par besøk, første gang mens det fortsatt lå litt is enkelte steder i vassdraget, -  da var det ingen tegn til aktivitet. Nå sist uke derimot tok jeg meg en sen kveldstur for å hilse på, - var litt sent på plass så den var oppmerksom da jeg ankom, men etter en drøy times venting dukket den plutselig opp. Spennende dette med beveren, det kan se helt dødt og håpløst ut, men plutselig ligger den og flyter noen meter ut i vannet. Kameraklikkene gjør den nysgjerrig og den værer etter "inntrengeren" før den dykker og blir borte ..............

 

 

Takker nok en gang for at du tar turen innom og legger igjen noen ord, - ønsker dere alle ei fin fotouke !

Blåstrupen, fjellbjørkeskogens sangstemme ....

På nytt fant jeg noen timer som kunne benyttes der det best er å være, - ute - ventende på at det man venter på skal dukke opp. Etter 5 timer med fysikkeksamen på tirsdag bar det til fjells ut i den nordnorske varme førsommerkvelden mens sola fortsatt sto høyt på himmelen i halv sju-tida. Rigge seg til i påvente av at det gyldne kveldslyset skulle komme, og selvsagt finne roen slik at hovedpersonen kanskje også ville vise seg på fint hold. To posisjoner hvor jeg hadde observert flere individer være nedpå, ble sjekket ut i forhold til lysvinkel og bakgrunn, - og en bekvem sitteplass ble etablert på ei tue litt lavt i terrenget. Første kveld ble sånn passe med tanke på velvillige modeller, andre kvelden fikk jeg en flott hann i toppen av en rognebusk her oppe i fjellbjørkekrattet over tregrensa, der den vakre og sangvillige blåstrupen trives best......

 

Hannen kjennes fra hunnen på sin skarpere blåfarge, samt den rustrøde flekken midt i det blå.

 

Rundt klokka 22.00 pakket jeg sammen, fortsatt over en time til sola går ned bak fjellene, men nå var jeg fornøyd for denne gang ...

 

Nok en gang takk til alle dere som er innom og legger igjen noen ord, håper dere alle får en fortsatt fin fotovår- og sommer !

Bjørn i nabolaget ..... !

Ryktene om at en brunbjørn frekventerte i området rundt et elgkadaver i Namsos viste seg i kveld å medføre riktighet. En tur til Vemundvik litt sent på kvelden skulle gi meg min første opplevelse av vill brunbjørn i Norge. En del trafikk i området gjorde at den ble skremt idet den var i ferd med å komme fram til kadaveret, men noen kjappe bildeserier kan i alle fall fungere som dokumentasjon for hendelsen. Bjørnen syntes å være i god form og utviste normal adferd det lille jeg fikk se av den. Spennende opplevelse er det uansett å kunne observere den, selv om lysforholdene ikke var optimale.

 

Vi får gjøre et forsøk en annen kveld, og håpe at den kan få såpass ro at den kommer helt frem for å spise litt. Forstyrrelser av rovdyr så vel som rovfugler, før de får "etablert" seg på byttet, gjør dem litt skeptiske, - dessverre skjedde det i kveld.

 

Takk for besøket til dere som titter innom, kanskje kommer det flere bjørnebilder fra Namsos, kanskje ikke, - jeg skal ikke selge skinnet før bjørnen .........

 

Ha ei fin fotopinse alle sammen !