Er det vinteren som banker på nå ......

Noen dager med væromslag har forvandlet den svarte og våte høsten til en tidlig vinter i Namdalen, - minusgrader og tilhørende nedbør som snø har lagt et mykt teppe over det midtnorske landskapet. En søndag med sol på værmeldinga kunne gi anledning for å teste den nye 600 millimeteren som endelig har kommet i hus, - ut for å ta noen testbilder og finne ut om det er behov for mikrojusteringer av noe slag. Noen kjente lokaliteter ble besøkt, og på menyen i dag ble det både elg, sidensvans og ekorn, en del av bildene i motlys, og sågar sidensvansene gjennom ei glassrute i tillegg, akkurat det legger en demper på skarpheten, men ekornbildene bekrefter vel ar det ikke er store justeringer som må gjøres.
Så gjenstår det å se om vinteren har tatt grep, eller om det bare er et forvarsel på det som skal komme, - for min del må snøen gjerne bli liggende, - beksvarte og våte høstkvelder er en dårlig erstatning for hvitt og lyst landskap og noen friske minusgrader ..........

 

Tåka lå ennå ganske tjukk på morgenen da jeg kom over denne elgkua og kalven hennes som lå og slappet av under hvert sitt tre. De var rolige og gjorde ikke tegn til å ville forlate sengeplassen sin under mitt nærvær ....

 

Etter ei melding fra Jacob om at hagen var full av sidensvans, stakk jeg like godt innom for en kaffekopp og sjokoladekake etter at oppdraget ute var fullført .... - og jo da, sidensvansene var der de. Bildene er tatt gjennom glassruta og det gir ikke optimal "skjerpa", men flotte fugler er det utvilsomt ...

 

 

Ekornene som jeg har besøkt tidligere hos Torbjørn og Grete ble siste prøvestein for objektivet denne dagen, litt hardt lys var det, men den ivrige krabaten underholdt med sanking av vintermaten og brydde seg ikke så mye om det var optimalt fotolys eller ikke .....

 





Måtte vinteren bringe mange gode fotoopplevelser som kan gi inspirasjon til kreativiteten, og avkobling fra en til tider travel hverdag....

Ha ei fin fotouke alle dere som kikker innom og legger igjen noen ord, og takk for besøket....

Med blikk for elementene ........

I Trøndelag nærmer vi oss nå slutten på barmarkssesongen i forhold til bruken av hytta på fjellet, - på nyåret er det ski og snøføre som gjelder, men enn så lenge kan vi ta oss over vannet med båt. Noen dager av årets høstferie ble tilbrakt i nydelig høstvær der oppe ved tregrensa mellom lavland og høyfjell, - kjølig men fint på denne tida - glassklare netter med en stjernehimmel du ikke har muligheter for å se i lavlandets lysforurensede atmosfære - solnedganger som spiller skuespill før nattemørket senker seg og kuldegradene kommer krypende ned fra fjellene når skydekket er fraværende og overskuddsvarmen forsvinner rett ut i de høyere luftlag.

 

 

Fargespillet vi får med underbelyste skyer i fjellet er ofte helt annerledes enn det vi opplever når vi er nede ved havet.

 

Dagene med turer opp på toppene i nærheten gir en helt annen dimensjon av naturopplevelsen, begrepet fri som fuglen skjønner du først når du er på toppen og ingenting kan hindre deg i å nå dine mål, vi må opp for å skaffe oss perspektiv, vidsyn og få nye vyer ......

 

 

Fiskegarnene er satt, og årets siste ørretfiske ved hytta er et faktum, om ei uke eller to drar vi opp for å stenge for i høst, - neste gang vi kommer tilbake er det snø og hvitt så langt øyet kan se her oppe.

 

Apropos øyet, ...... "med blikk for elementene", - jeg har gjort noe som byr meg litt imot som naturfotograf, jeg har "jukset" med et bilde som det heter i disse kretser. Naturfotografiet skal være rent og pent, - ikke noe tilført eller fjernet slik hovedregelen sier, - men jeg kunne ikke dy meg for denne "forbrytelsen".

Ismåken som jeg forelsket meg i på Svalbard vender stadig tilbake når jeg ser tilbake i mitt etterhvert rikholdige arkiv med naturfotos, - denne arktisk engelen som jeg har omtalt tidligere, fikk jeg plassert i et øye jeg fikk låne av fruen i huset. Så får det være opp til deg å like det, mislike det eller fordømme det .........

 

"Med blikk for elementene"

 

Med ny James Bond-film rett rundt hjørnet får dere bare å tilgi at "For your eyes only" har blitt til

"Med blikk for elementene".

 

Fortsatt god helg til alle dere som er innom og legger igjen hyggelige kommentarer, - tusen takk for besøket nok engang !

Oktober på fjord og i fjell .....

Mange har tatt på land båtene sine og avsluttet årets sesong, men vi har drøyet det , - "det kommer alltid noen fine, kalde og rene høstdager" hvor sjøen ligger stille og sola fortsatt varmer litt. Slik var det i går også, kaldt og blå himmel vidunderlig ramme for ta en tur med "Thulia II".
Hilde ble med og vi gikk ombord for en rolig tur ut Namsenfjorden, kaffen ble satt på og farten satt til 5 knop.....
Et kobbesjær svingte vi innom og der var både steinkobbe og skarv som nøt høstsolas spede forsøk på å varme opp lufta, flotte dyr, men med kun 300 mm som lengste brennvidde var vi avhengige av å komme relativt nært, noe de tillot denne dagen, litt skeptisk var de nok men ....

1 - 2 - 3  ---- Gåsøyan, Skjerpa og Hemna ligger lag på lag
utover mot havet, med lauvskog nærmest i brann i forgrunnen .....

Hytta på fjellet er heller ikke stengt for vinteren, - også der kan vi nyte fine dager utover den vakre høsten. Selv om hytta også brukes vinters tid må skodder lukkes for vinduer, og løse redskaper komme i hus, før de strengeste vinterstormene setter inn, - men enn så lenge holder vi åpent til isen legger seg på vannet og adkomst med båt ikke lenger er mulig.

Mot Olheitangen fra verandaen på hytta ....

Solnedgang over Ramstadholmen ....

Når ørretgarna er satt og potetene koker for et rakfiskmåltid, - er det bare å sitte i solveggen med en Jägermeister og nyte de siste minuttene av solas tilstedeværelse ...........

Beklager litt lav frekvens på innlegg her for tiden, men det er nok å holde på med for tiden .....

Takk for at akkurat du kikket innom igjen, - ha ei fin fotouke og husk at høsten har mye fint i seg !

Høstens frukter ....

De siste restene av høstens frukter er nå i hus, plommetrærne har båret tungt og lenge i år. Den kjølige sommeren har medført lang modningstid, men de kom i mål med mange titalls kilo avling på hvert tre i år også. To tre bilder før de siste plukkes inn ....

 

Søte og gode er de, synd du ikke kjenner smaken ...., rart å tenke på at det hele startet i vår, med noen insekter som fløy fra blomst til blomst i vårsola .....

Ha ei fin uke alle som er innom og legger igjen en hilsen, takk for besøket igjen !

SKÅÅÅL, for vannet ....

Naturfoto eller ikke, - det får du selv avgjøre denne gangen, - i grenseland vil kanskje noen si ?
Uansett legger jeg ut noen av de mer eksperimentelle tilnærmingene til elementet vann, enkelt, vakkert og tiltalende som det nesten alltid er i mine øyne. En ny vinkling fra dette holdet, rask lukker, strupet blender og uten blits gir utfordringer på ISO-siden  - du får dømme selv.

Jeg har benyttet EOS 1dX med 12fps og EF 100mm f:2,8 L IS USM ved disse opptakene, lukker 1000 til 1500 og blender 5,6 til 6,3, flytende ISO, manuelt program.

Ønsker dere ei fortsatt god helg, og igjen, - takk for besøk og hyggelige kommentarer til dere alle !

En sommer er .......

.... definitivt over, - september har innhentet oss og den første høststormen har vært innom med bud om hva vi har i vente utover året, - de lyse trøderske sommernettene, - som vi riktignok ikke hadde mange av i år, er historie for denne gang. De siste blomstene holder krampaktig ut i håp om insektbesøk for en siste pollen- og frøspredning ...
Om ikke lenge må også disse gi opp kampen mot slagregn, stormkast og bitende kulde, - da bør helst neste generasjon være sikret og trygt forvart...

Ganske rart hvordan man blir glad i de ulike årstider når kameraet er følgesvenn på kortere eller lengre turer - synes alltid den årstiden vi er inne i, er den fineste -- samtidig som vi gjerne lengter til noe annet når vi står midt oppi noe ......

Noen små "tidlighøstminner" fra Namdalen følger:

 

 

 

 

Travle tider gjør at aktiviteten ikke alltid er like stor, men vi får komme sterkere tilbake utover høsten og vinteren.

Takk til alle dere som er innom og legger igjen noen ord .....

Ha ei fin fotouke alle sammen !

Og bakom synger skogene ..........

Trygve Gulbranssens bok med overskriftens tittel fra 1933, kan sette den rette stemningen for et utvalg av bilder fra en tur i de namdalske skoger en meteorologisk ustabil sensommerkveld. Hans beretninger om bjørn som slår inn husdører og rovdyr som herjer med mennesker og buskap på inn- og utmark, er ikke akkurat det som kjennetegner vår moderne hverdag, i alle fall ikke for de fleste av oss. At noen også i dag opplever de fire store rovdyrene som en trussel mot vår næringseksistens skal heller ikke stikkes under en stol, - men jeg vil ikke legge opp til en opphetet rovdyrdebatt med dette innlegget, - jeg vil bare låne Gulbranssens litterære tittel i overskriften som skal innlede til mine fotografiske krumspring en sein augustkveld i Trøndelag ....

Av og til skal vi la fantasiene få leke med vår tanker, drømmer og forestillinger, - det at vi vet og kan forklare det meste av fenomener i naturen, skal ikke frata oss evnen og viljen til å skape våre egne indre bilder når vi er der ute, det blir litt som fortellingen kontra filmen, - i filmen er det meste gitt, mens du i fortellingen må skape dine egne bilder, -- det kan du gjøre med disse bildene også om du vil - du ser hva det er, men ikke hva som er bakenfor bakenfor .... jo et tre og nok et tre, kanskje ett til, men hva er bak det - var det noe eller var det bare fantasi ?

Lyset blir svakere, dess mindre du rent fysisk kan se, jo mer må forestille deg hva du ser, kanskje frykte hva du ikke vil se når du gjerne synes at lyder blir mer fremtredende enn synsinntrykkene. Ganske fascinerende hvordan vi er sammenskrudd vi mennesker, - og hvordan vi stadig opplever at jo mer vi finner ut av, jo mer er det vi ikke skjønner. På mange måter kan vi misunne steinaldermannen som ikke hadde flere bekymringer enn å skaffe seg mat og føre slekta videre.... eller har vi det bedre nå ? Jo da, - det har vi i det minste til felles med steinaldermannen ..., heldigvis ..

 

Kjedelig sa du ? Håper du kan finne noe i denne serien også, de er like men samtidig forskjellige - jeg ville ikke velge ute noen fremfor andre, håper du kan tilgi det ?

Alle bildene er gjort med panorering på 1/4 sekund og ISO 50, mens blenderen har fått "flyte" fritt, - dybdeskarphet er liksom ikke noe tema på denne typen motiv.
PS: det er ikke gjort bruk av noen slags kreative filtre i bildebehandlingen, kun RAW-konvertering og høylysjustering.

Ha en fantastisk fantasihelg alle sammen, og takk for besøket !

Blått blod på besøk ......

Snegler på kaprifolen for noen dager siden, - edderkopper med store spinn i plommetreet er ikke stort mer populære om man ikke har sansen for disse trivelige åttebeinte skapningene. Nettopp de 8 beina gjør dem til edderkopper og ikke klassifisert sammen med insektene som mange feilaktig ofte gjør, - insektene har bare 6 bein. Menneskets frykt for disse skapningene er som oftest ubegrunnet, men skepsisen er nok en instinktiv måte å reagere på da noen får arter er giftige så det holder. Blant de drøyt 500 norske artene har vi imidlertid intet å frykte, ufarlige for mennesker og dyr av en viss størrelse. Insekter derimot går en usikker framtid i møte om de havner i nettet til noen av artene som lager slike. Korsedderkoppene som jeg fant et eksemplar av i dag, er en slik nettjeger. Vibrasjoner i nettet er et signal om at noe har gått i fella, og raskt kommer de ut fra skjulestedet under et blad eller lignende og løper ut i nettet for å hente fangsten, ganske fascinerende å se på.

Edderkoppdyrene har et annet særtrekk, nemlig fargen på blodet, - uten å fornæreme de kongelige så er det altså edderkoppene som virkelig har blått blod i årene. Kjemien bak dette er enkel og greit den at det sentrale atomet i porfyrinringmolekylet som danner edderkoppenes blod er et kobberatom, derav den blå fargen som vi forøvrig også finner hos skorpioner. Virveldyrenes blod har et jernatom sentralt i hemoglobinmolekylet, noe som gir en rød farge. I samme vendingen ligner plantenes klorofyllmolekyl ganske mye på hemoglobinmolekylet, men i klorofyll er det magnesiumatomet som sitter sentralt plassert, - og her er som kjent fargen grønn. Så farger er altså ren kjemi som det meste annet her i verden, det viktigste faget som jeg pleier å si til elevene ....

Uten å forville meg mer inn i kjemiens univers konkluderer jeg med noen bilder av de som virkelig har blått blod, - så får kongehuset ha meg unnskyldt for at Sonja og Mette-Marit ikke fikk være med i denne lille kavalkadiske stemningsrapporten fra en trønderhage ......

Så får vi bare la henne holde det gående og fange mest mulig insekter her ute, - litt nytte for seg får hun gjøre når hun skal bo her ....

Ha ei fin uke alle sammen ....