Og bakom synger skogene ..........

Trygve Gulbranssens bok med overskriftens tittel fra 1933, kan sette den rette stemningen for et utvalg av bilder fra en tur i de namdalske skoger en meteorologisk ustabil sensommerkveld. Hans beretninger om bjørn som slår inn husdører og rovdyr som herjer med mennesker og buskap på inn- og utmark, er ikke akkurat det som kjennetegner vår moderne hverdag, i alle fall ikke for de fleste av oss. At noen også i dag opplever de fire store rovdyrene som en trussel mot vår næringseksistens skal heller ikke stikkes under en stol, - men jeg vil ikke legge opp til en opphetet rovdyrdebatt med dette innlegget, - jeg vil bare låne Gulbranssens litterære tittel i overskriften som skal innlede til mine fotografiske krumspring en sein augustkveld i Trøndelag ....

Av og til skal vi la fantasiene få leke med vår tanker, drømmer og forestillinger, - det at vi vet og kan forklare det meste av fenomener i naturen, skal ikke frata oss evnen og viljen til å skape våre egne indre bilder når vi er der ute, det blir litt som fortellingen kontra filmen, - i filmen er det meste gitt, mens du i fortellingen må skape dine egne bilder, -- det kan du gjøre med disse bildene også om du vil - du ser hva det er, men ikke hva som er bakenfor bakenfor .... jo et tre og nok et tre, kanskje ett til, men hva er bak det - var det noe eller var det bare fantasi ?

Lyset blir svakere, dess mindre du rent fysisk kan se, jo mer må forestille deg hva du ser, kanskje frykte hva du ikke vil se når du gjerne synes at lyder blir mer fremtredende enn synsinntrykkene. Ganske fascinerende hvordan vi er sammenskrudd vi mennesker, - og hvordan vi stadig opplever at jo mer vi finner ut av, jo mer er det vi ikke skjønner. På mange måter kan vi misunne steinaldermannen som ikke hadde flere bekymringer enn å skaffe seg mat og føre slekta videre.... eller har vi det bedre nå ? Jo da, - det har vi i det minste til felles med steinaldermannen ..., heldigvis ..

 

Kjedelig sa du ? Håper du kan finne noe i denne serien også, de er like men samtidig forskjellige - jeg ville ikke velge ute noen fremfor andre, håper du kan tilgi det ?

Alle bildene er gjort med panorering på 1/4 sekund og ISO 50, mens blenderen har fått "flyte" fritt, - dybdeskarphet er liksom ikke noe tema på denne typen motiv.
PS: det er ikke gjort bruk av noen slags kreative filtre i bildebehandlingen, kun RAW-konvertering og høylysjustering.

Ha en fantastisk fantasihelg alle sammen, og takk for besøket !

Blått blod på besøk ......

Snegler på kaprifolen for noen dager siden, - edderkopper med store spinn i plommetreet er ikke stort mer populære om man ikke har sansen for disse trivelige åttebeinte skapningene. Nettopp de 8 beina gjør dem til edderkopper og ikke klassifisert sammen med insektene som mange feilaktig ofte gjør, - insektene har bare 6 bein. Menneskets frykt for disse skapningene er som oftest ubegrunnet, men skepsisen er nok en instinktiv måte å reagere på da noen får arter er giftige så det holder. Blant de drøyt 500 norske artene har vi imidlertid intet å frykte, ufarlige for mennesker og dyr av en viss størrelse. Insekter derimot går en usikker framtid i møte om de havner i nettet til noen av artene som lager slike. Korsedderkoppene som jeg fant et eksemplar av i dag, er en slik nettjeger. Vibrasjoner i nettet er et signal om at noe har gått i fella, og raskt kommer de ut fra skjulestedet under et blad eller lignende og løper ut i nettet for å hente fangsten, ganske fascinerende å se på.

Edderkoppdyrene har et annet særtrekk, nemlig fargen på blodet, - uten å fornæreme de kongelige så er det altså edderkoppene som virkelig har blått blod i årene. Kjemien bak dette er enkel og greit den at det sentrale atomet i porfyrinringmolekylet som danner edderkoppenes blod er et kobberatom, derav den blå fargen som vi forøvrig også finner hos skorpioner. Virveldyrenes blod har et jernatom sentralt i hemoglobinmolekylet, noe som gir en rød farge. I samme vendingen ligner plantenes klorofyllmolekyl ganske mye på hemoglobinmolekylet, men i klorofyll er det magnesiumatomet som sitter sentralt plassert, - og her er som kjent fargen grønn. Så farger er altså ren kjemi som det meste annet her i verden, det viktigste faget som jeg pleier å si til elevene ....

Uten å forville meg mer inn i kjemiens univers konkluderer jeg med noen bilder av de som virkelig har blått blod, - så får kongehuset ha meg unnskyldt for at Sonja og Mette-Marit ikke fikk være med i denne lille kavalkadiske stemningsrapporten fra en trønderhage ......

Så får vi bare la henne holde det gående og fange mest mulig insekter her ute, - litt nytte for seg får hun gjøre når hun skal bo her ....

Ha ei fin uke alle sammen ....

Blått i vått og grått .. og smålommens unger ....

I dag fikk regnvær være regnvær, ut skulle vi for å se etter om det hadde blitt noe resultat av smålommens hekking. Et par har foretatt ei seinhekking, sannsynligvis er det en omlegging av egg etter mislykket hekking tidligere i år. Smålommen legger vanligvis 1-3 egg, men når det er snakk om hekking nummer to på seinsommeren, så er ett egg det vanligste både for smålommen og storlommen. Slik så det ut hos dette paret også, en enslig unge lå i reirgropa sammen med en av foreldrene da jeg kom ruslende, - gav meg tidlig til kjenne slik at de kunne komme seg unna om de ville. Men de ble liggende til jeg var på 20-30 meters avstand, der jeg satte meg ned. Etter en stund svømte de en liten runde ute på vannet før de kom tilbake igjen. I dette øyeblikk kom den andre voksenfuglen flygende inn over vannet med en stor fisk i nebbet, sikert tatt i et av nabovannene, - hørte først bare suset i lufta før den landet ved ungen sin. Jeg oppholdt meg der bare 10-12 minutter for å forstyrre minst mulig, - de så bare etter meg da jeg rygget tilbake den veien jeg hadde kommet, - et rop på veien var det siste jeg hørte av dem før jeg forsvant bak nærmeste kolle....

Da jeg fortsatt bare har en skarve 300 mm å hjelpe meg med ble det ikke all verdens nærbilder, men noen for dokumentasjonens skyld, samt 3-4 greie videoklipp hvor de "roper" til hverandre ble det da. Fikk i alle fall testet den nye EOS 1d X-en i dag, og den innfridde i alle fall. Så får jeg bare avvente noen dager til før den nye 600 millimeteren er på plass, og vi igjen kan "jakte" på skikkelig vis.
Vått og grått var det, så noe blått måtte med, - her har du noen "kort" fra dagens lille utflukt ......

 

Ønsker alle mine bloggvenner ei fin helg enten det regner eller snør, -- sol er det vel ingen som har ?

Takk for besøket !

En sommer er over ... snart ?

Etter en periode med lite nett er vi igjen tilbake for å konstatere: Sommeren i Trøndelag er på hell, kaldt har det vært, og vått har det vært, selv om meteorologisk institutt insisterer på at det hverken har vært spesielt vått eller kaldt, mulig det bare er inni mitt hode at det har vært en mer eller mindre konstant nordavind med arktisk kaldluft gjennom det meste av juli ?
På Svalbard smelter isen mer enn noen gang tidligere, isfritt over 82 grader nord fikk jeg rapport om forleden, og tidligere i juli var temperaturen i Longyearbyen høyere enn her hos oss .... En blikkstille kveld på hytta på fjellet forleden - ingen insekter som plaget oss ! -- det er ikke vanlig kost i august her hos oss.

Men men, naturlige svingninger noe av dette, men neppe hele forklaringen, - en skittsommer her tar ikke knekken på oss, fotografering kan vi bedrive likevel, denne gangen er det igjen vannet som har dratt sterkt i meg, - lange lukkertider på frihånd denne gangen ....

Takk for besøket, og velkommen igjen ;-)

Når vi nå bare kommer oss i arbeid igjen, så kommer vel varmen og mange fine høstdager utover i september og oktober, ser allerede for meg rimfrosten som dekker bakken en klar oktobermorgen, med ei sol som forsiktig kryper opp over horisonten, - det er fint det !

Flere bilder i denne serien finner du som vanlig på www.naturphoton.no under "Vannfall Sævik".

Ha ei fin helg alle sammen !