Englene finns .......... også i Trøndelag

Gårsdagens engleskole fra Arktis var på en måte en innledning som måtte følges opp med mer lokale rolleinnehavere, - dagens engler er betraktelig større enn den lille skjøre ismåken fra Nordpolens trakter. Selv om vi er lengre sør så kan vinteren være stri nok selv for disse våre største fugler i norsk fauna. Tre par patruljerte i nedre del av Namsen der floa påvirker vannstanden slik at det er mulig å flyte for disse fjærkledde kjempene. Skeptiske til meg i starten, men etterhver godtok de mitt nærvær, - en oter som kom settende ut i vannet derimot, den var de ikke spesielt begeistret for. Selv om den ikke er den største trusselen for svanene så holdt de likevel avstand.
Skiftende skydekke, solskinn, snøbyger og kald vind, alt dette i løpet av 2-3 timer ved vannkanten. Godt kledd var jeg men det blir kaldt å sitte stille likevel.

 

Han har et godt øye til sin utkårede, - mens hun ser litt brydd ut .......

Litt vårlige takter på gang ......... ?

Hun lar seg ikke imponere så lett .....

Svanene er monogame fugler og forholdet mellom de to partene kan gjerne vare til en av dem dør. Disse individene var noen år gamle etter fjærdrakten å dømme, - de har kanskje hekket samen tidligere

.... som man roper på sjøen får man svar .....

Oteren fikk en av dem på vingene, det koster energi å løfte 10-15 kg ut av vannet, - så det er en nødløsning dette ...

Faren er over, og de 6 svanene roer seg ned igjen, - gryende vårsol er velkommen også blant disse hardhausene som har vært her hele vinteren gjennom ...

Snart er det vel på tide å tenke på neste generasjon, - får følge med litt utover seinvinteren og våren, kanskje får jeg være vitne til en hyrdestund med engler i hovedrollen ... ??

God helg videre til dere som kikker innom !

Det vakraste som finns .... minner fra Arktis .....

I møtet mellom "Jag trodde englarna fanns" og Ceicilia Vennerstens "Det vakraste som finns" finner jeg tilbake til minnene fra det høye nord, kysten av det nordlige Spitsbergen i møtet med Nordishavet, - der jeg for noen måneder siden faktisk traff nettopp noe av "det vakraste som finns" - Ismåken (Pagophila eburnea)
Denne arktisk måken som står i grell kontrast til de gribbene som Odd Børretsen synger om. Denne enkle og nøysomme engelen som finner sitt daglige brød lenger nord enn noen annen fugl, - skjønner godt etter å ha møtt den, at den er en av de 10 mest ettertraktede fugler i verden for naturfotografer. Isbjørner og hvalrosser har sin sjarm, og møtet med dem er selvsagt også storslåtte naturopplevelser, men den estetisk siden av meg falt pladask for denne arktiske engelen, - tror vel egentlig at det er denne kronprinsessen har møtt :-)

Sittende kan den ved første øyekast minne om en hvit due, men når den tar til vingene fremstår den som en elegant hersker over ishavet, - der den lever sitt liv gjennom polarnatten like selvfølgelig som den gjør i den lyse delen av året.

Ismåken legger bare ett eller to egg, noe som gjør at reproduksjonstiden er lengre enn for de andre måkeartene, - dette gjør den selvsagt også mer sårbar.

Denne sirkumpolare måken gjorde som du skjønner, et sterkt inntrykk på meg. Eleganse, skjørhet og hardførhet er vel ikke de ordene som oftest brukes sammen, men om ismåken passer de alle ...

Den er nok en minst like stor årsak til at polarbasillen har satt seg i meg, som det isbjørnene og hvalrossene er, - etter som månedene går kjenner jeg draget mot det kalde nord igjen. En gjennomgang av de mange tusen bildene fra turen sist, - det er ingen medisin mot "polarsyken".

Det er vel bare å legge planer for en ny tur kanskje ? - vinterværet i Trødelag frister ikke til uteaktivitet om dagen i alle fall ......

Skiftende vær i vinterfjellet .......

At fjellet byr på plutselige skiftinger som man både skal lytte til og ha respekt for, bekreftes gjerne når man legger ut på hyttetur til tross for at værmeldingene ikke er de beste. Med bare rundt 3 kilometers veg å gå, la vi ut med hytta i fjellet som mål disse første dagene av vinterferien, - til avslapping med levende varme og lys, parafinlamper og totalt fravær av digitale støysendere som TV og radio. Kun en og annen runde innom iPaden for å sjekke værprognosene, - og de skiftet raskt, rene lottotrekningen ...
Ankomsten i tett snødrev og brøyting av løype i dyp nysnø er mest sjarmerende når man er ferdig med det ...
Hilde og Zita tar brøytejobben den siste kilometeren ......

Like brått som det snør, så er det flott blåtime på gang. Bare noen minutter mellom disse to bildene

Men når mørket kom var det på han igjen med mer snø, - lang lukkertid i en lommelyktstråle gir slike effekter ....

Dagen etter får vi til alt overmål vind med 10-12 sekundmeter oppi all løssnøen ..... må ut en liten tur likevel, Zita klager ikke selv om hun var sliten da vi kom fram til hytta i går ...

Like brått som uværet kommer, kan det også ta sine pauser, og med ett kommer minnene av hvordan vi kan ha det her opp i idealpåsken sigende ...

Med 180 cm snø på flatmark, er det mye som tyder på at påskeføret er reddet her oppe på Verrafjellet. Kraftig regnvær på prognosene framover fikk oss til å returnere i kveld, mye overvann på isen frister ikke når man skal gå på ski .....

God vinterferie til alle som er innom !

Potius sero, quam numquam .... bedre sent, enn aldri

Valentindagen er for lengst passert, skikjøring hos "broderfolket" i svenske Åre gjorde at jeg ikke var på nett denne dagen, - men bedre sent enn aldri... En hilsen til alle kommer her med to gamle bilder som Vår Herre har skapt der ute, - jeg bare fant dem og foreviget dem som en hilsen til alle som fortjener dem .....

..... så får du bestemme selv om du vil ha frosthjertet fra fjellbjørka, eller den første høstisens "hjertelige" hilsen en tidlig høstmorgen i den trønderske fjellheimen.

Ønsker alle besøkende en fin helg, - og vinterferie for dem som måtte ha det !

Vann i flytende form ved -12°C, - og is selvfølgelig .....

Gradestokken viser -12°C i dag, og det er meldt kaldere i morgen. Det er overskyet og litt dårlig lys, ikke så vanlig når det er såpass kaldt, - det er gjerne klarvær da. Men dårlig lys kan være godt nytt, - lange lukkertider, liten blenderåpning og ISO 50 kan være fristende i kombinasjon med vann i bevegelse.
Det er bare å kle seg godt og komme seg ut i skogen hvor jeg har ei elv som ofte er ganske spennende vinters tid. Området ligger nedenfor en demning som med ca 20-30 minutters mellomrom, åpner opp for å slippe gjennom vannet som har bygd seg opp på den andre siden. Det gjelder bare å følge med når man hører bruset av neste "bølge" som kommer, skynde seg opp på trygg grunn, og vente de 5-6 minuttene til det er over igjen. 
Denne regelmessige flommen oversvømmer terrenget nedenfor og danner isformasjoner i alle fasonger, - i motlyset kan det bli svært så spennende lyssettinger som fremkommer. En fjernstyrt blits i tillegg kan i noen tilfeller sette en ekstra spiss på det hele. Felles for de fleste av dagens bilder er at de er tatt med svært liten blender, helt nede i f:40, noe som gir god dybdeskarphet i motivene selv om jeg har kjørt med 300 mm brennvidde på flere av dem. At lukkertidene blir mellom 2 og 4 sekunder gjør ikke stort når det benyttes et godt stativ, avslått bildestabilisering og speillåsing ved eksponeringen. Skarpheten i bildene ble da ganske så bra på de fleste ? 

Tiden flyr fort selv om kulden er ganske så streng, - kombinasjonen vann og mange minusgrader er gjerne ikke så god, men når man holder på med noe hele tiden, så er ikke fokus på akkurat det.